Norge må lære av østeuropeiske land og ta ansvar for vår egen flyktning- og asylpolitikk.
I dag kom en viktig nyhet fra nyhetsbyrået NTB. De kunne melde at EUs medlemsland har gitt opp håpet om å nå enighet om asylpolitikken før det skal velges nytt EU-parlament i mai.
EUs medlemsland har stått fast i snart tre år i den giftige diskusjonen om reform av Dublin-forordningen og EUs asylsystem, skriver NTB.
Nå har formannskapslandet Romania konkludert med at det ikke er mulig å nå enighet før valget på nytt EU-parlament i slutten av mai.
Ifølge nyhetsbyrået er kjernen i konflikten et forslag om å innføre et system med obligatoriske kvoter der asylsøkere sendes videre til andre medlemsland etter en fast fordelingsnøkkel hvis det oppstår kriser.
Det har flere medlemsland i øst – med Ungarn i spissen – nektet å godta. De krever at det må være frivillig å ta imot asylsøkere. Det er også gode grunner til at de østeuropeiske landene forstår dette. De har alle vært underlagt Sovjetunionen og vet hvordan det er å leve i en union der man ikke lenger har nasjonal selvråderett. De vet at dette er en konsekvens av å la andre ta kontroll over hvem som skal og ikke skal migrere til landet.
Tyskland vil nå ønske å få gjennom de mindre kontroversielle delene av forslagene, men dette vil antakelig også de østeuropeiske landene steile mot. Man gir ikke fra seg nøkkelen til egen dør. De østeuropeiske landene har også sett hva som skjer når innvandringen blir ukontrollert, slik den har vært i Vest-Europa de siste 20-30 årene.
Men dette bør også få konsekvenser for norsk politikk. En av forutsetningene til en del av de bedre forslagene i Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg er felles-europeisk enighet.
Dette har aldri vært realistisk. Å tro at EU vil kunne få på plass en felles asylpolitisk enighet om å returnere migranter til trygge nærområder, har aldri vært noe annet enn å kaste blår i øynene på folk.
For Høyre bør det nå være viktigere å søke samarbeid med land som for eksemem Danmark og Østerrike om mulige løsninger for et rettferettferdigridg asylsystem, enn å fortsette å se mot Brüssel for løsninger.
Dette burde være langt viktigere enn å skjelle ut Viktor Orban og andre statsledere som tar ansvar for sine staters suverenitet.