Pensjonsreformen legger opp til at eldre bør være i form til å jobbe lenger, men har arbeidslivet plass til eldre arbeidstakere, spør forskerne. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

En stor gruppe private arbeidstakere uten avtalefestet pensjon (AFP) risikerer å ende med pensjon under 50 prosent av livsinntekten om de går av ved 67 år.

En tredel av alle med jobb i privat sektor kan ende opp med en pensjon ned mot 50 prosent av lønnsnivået sitt. De yngste årgangene uten AFP og uten gullkantet tjenestepensjon kommer dårligst ut, ifølge Klassekampen.

Med mindre de jobber til de er over 70 år, vil denne gruppa få en samlet kompensasjonsgrad ned mot, og under, 50 prosent av det de har tjent i snitt i yrkeslivet, ifølge rapporten «Etter pensjonsreformen – politiske veivalg». Rapporten er utarbeidet av pensjonsekspert og forsker Jon Hippe ved Fafo og Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning på oppdrag for EL og IT Forbundet.

Ifølge Hippe dreier det seg om rundt 300.000 arbeidstakere som er uten AFP i privat sektor.

Når forbundsleder Jon Olav Andersen åpner landsmøtet i EL og IT Forbundet fredag, er beskjeden at fagbevegelsen må få i gang en større debatt om pensjon i LO fram mot stortingsvalget i 2021.

Et sentralt tema, som også trekkes fram i rapporten, er at de som har størst behov for å jobbe lenger, i minst grad vil gjøre det i framtiden. Det er systematiske forskjeller i hvem som kan forlenge yrkeskarrieren sin, og forsker Hippe påpeker at et relevant spørsmål er om arbeidslivet er egentlig tilgjengelig for alle eldre.