Mange i MSM liker å sammenligne kvinner med feminister. Jeg mener det er en enorm forskjell, og at feminismen er først og fremst en venstreorientert bevegelse som har hatt en negativ og ødeleggende innflytelse på vestlige samfunn siden 60-tallet.
Som menn får vi stadig høre at mannlige kvaliteter er noe som bør holdes nede, og at kvinner i arbeidslivet gjør arbeidslivet rikere. Jeg mener vi må begynne å diskutere at feministene får fram det verste i kvinner, og at det er ødeleggende for et harmonisk, godt samfunn på lang sikt.
Likestilling handler ikke lenger om lik lønn for likt arbeid, men den kommunistiske versjonen hvor det er statens jobb å viske ut alle forskjeller mellom kjønn, rase og klasse. Det gjør at Norge på de fleste områder av samfunnet rett og slett har måttet tåle en kraftig reduksjon i kvalitet på varer og tjenester fordi vi har fått personell som har blitt kvotert inn i posisjoner andre var bedre kvalifisert for. Politikken er vel det beste eksemplet på det, den er full av inkompetente middelmådigheter. Feministene har en fundamentalistisk forståelse av at likeverd er det samme som likestilling.
Les også: Krenkede feminister blir aldri fornøyde – det er meningsløst å prøve
Følelser er blitt utrolig viktig i alle aspekter av samfunnslivet. Vi konservative liker å bruke erfaring, kunnskap og sunn fornuft. Det blir vanskeligere når det f.eks. «føles» godt å ta imot 3000 kvoteflyktninger til et land som mer og mer preges av sosial oppløsning i storbyene.
Grunnlaget for de fleste diktatur i moderne historie har vært preget av politikk basert på følelser. Vi kan si at det er selve urgrensen i moderne politikk, skillet mellom sosialismens utopi, mot den borgerlige realismen. Feministene er godt plassert i utopien hvor kjønn er blitt en følelse.
Kristendommen og med det vestlig mannsdominert kultur er under konstant press. Vestlige verdier som ærlighet, nøysomhet, kjernefamilie, individualisme, frihet, privat eiendomsrett, kapitalisme, ærlighet, personlig ansvar, nøysomhet, ytringsfrihet, åpenhet, likhet for loven, står alle under press fra feministene hvor det sentrale er at løgn kan forsvares for å fremme deres interesser. De kan kjempe i offentligheten for ytringsfrihet, men jobber i kulissene for å kneble alle politiske motstandere.
Feministene er spesialister på å tilrane seg makt, men notorisk allergiske mot ansvar. Det gjør bl.a.at hvis man krasjer et skip til flere milliarder, så trenger man ikke gå til NAV etter å ha blitt sparket, men gå videre til et nytt skip og nye muligheter for å kødde det til. 800000 ansatte i offentlig sektor har enorm beskyttelse både mot kritikk og ansvar ovenfor sine kunder. Ansvar og konsekvenser? Det er for mannfolk i privat sektor det!
Livet for feministene er en evig aksjon. Alt er politikk og statlig inngripen kan derfor forsvares i alt. Kvinner og minoriteter er konstant undertrykt av hvite menn. Konflikten må hele tiden holdes levende fordi det gir feministene makt. Kvinner er ofre og må behandles varsomt!
Feministene har gjort samfunnet mer konfliktfylt, staten er på vei til å overta familiens rolle som omsorgsenhet og forsørger, middelmådighet dyrkes på alle områder, det må det siden kvinner gjøres til dårligere utgaver av menn, kvinnene er blitt delikate blomster som ikke tåler så mye som et langvarig blikk uten at det er seksuell trakassering. Feministene er også få i antall, men gjør mye av seg siden de kontrollerer msm, og den viktigste kampen er selve kampen. For feministene er livet et helvete, og de vil gjerne ha oss andre med i deres evigvarende miserable runddans.
For å sitere en trøndersk fotballfilosof: Spar mæ! Feir kvinnene, men spar mæ for feministene! De er kvinnens verste fiende!