Hva er det egentlig feminister fortsatt kjemper for?

Så er den over oss igjen, denne dagen som er viet kvinner og som elskes av venstreorienterte medier, hvilket vil si alle de store avisene og kringkasterne i landet. De faller over hverandre i dyrking av kvinnekjønnet på denne dagen, og det er på grensen til hva jeg vil kalle trakassering av menn – enda mer enn ellers i året.

Dagen er blitt en blanding av kvinnelig suverenitet og politisk aktivisme. Men hva er det egentlig feminister fortsatt kjemper for? Er det lov å diskriminere kvinner i Norge i dag? Svaret er nei. Derfor må man ty til bagateller, innbilte glasstak og lønnsgap. Sistnevnte selv om det flere ganger er påvist at det er ikke diskriminering som er årsak til at kvinner ofte tjener mindre enn menn. Denne dagen viser feministene for en gangs skyld kanskje en påtatt solidaritet med kvinner i den tredje verden – kvinner som faktisk blir undertrykket. Men kun den ene dagen. Resten av året ser den feministiske eliten glatt mellom fingrene på den muslimske undertrykking av kvinner som pågår i hele verden og sågar i vårt eget land.

«Fortsatt en vei å gå» skrev Bergens tidende før kvinnedagen ifjor, og listet opp fem «fakta» som liksom skulle bevise kvinnekampens berettigelse.

1. Kvinner får dårligere betalt enn menn (som sagt, det er ikke lovlig å forskjellsbetale på grunnlag av kjønn i dag).

2. Kvinner blir ikke ledere (kan det være fordi de ikke har lyst eller ikke ønsker å legge inn den ekstra innsatsen som kreves?).

3. Kvinner gjør fortsatt mer husarbeid enn menn (det er allerede påvist at kvinner har mer fritid enn menn).

4. Barn bremser kvinners karriere (nå skal til og med barn klandres for at ikke enhver kvinne får verdensherredømme).

5. Kvinner er sykere og flere blir uføre (kan noen fortelle meg hvordan dette overhodet er en likestillingssak? Ekstra absurd blir det når vi vet at 95% av alle som dør på jobb er menn, og i fjor var samtlige dødsfall på jobb menn).

Selv om undersøkelser viser at gifte kvinner har mer fritid enn deres ektemenn, så har man i England lagt ned forbud mot å vise kvinner som utfører husarbeid i reklamer. Det samme forbudet gjelder å fremstille menn som IKKE vil utføre husarbeid.

#Metoo
Feministene koker nå suppe på spiker. Lønnsgapet eksisterer ikke. Det gjør heller ikke glasstaket. Det finnes ingen gutteklubber, utover den som feministene selv har skapt med deres metoo-kampanjer, når menn ikke lenger våger å inkludere kvinner. Det er ikke menn som «rotter seg sammen», men kvinner, for eksempel i form av kvinnenettverk i nesten alle politiske partier. Derimot finnes det høyst reelle «sikkerhetsgap», «utdanningsgap» og «empatigap» i menns disfavør.

Selv om et lønnsgap på grunnlag av diskriminering ikke eksisterer, så kommer vi til å høre om dette innbilte gapet inntil kvinner får mer lønn enn menn, uavhengig av antall timer som er arbeidet eller kvalifikasjoner. Dessverre vil det bety at menn vil bli diskriminert kraftig på veien dit, fordi arbeidsgivere føler seg pålagt å dokumentere eventuell ulikelønn. Tygg på den folkens – arbeidsgivere må forholde seg til en myte og forklare seg i de tilfeller hvor en mann får høyere lønn enn kvinner på deres arbeidsplass. Jeg frykter at de vil gå den lettere veien og gi kvinner lønnspålegg som kvinnene ikke har fortjent, fordi det er enklere å diskriminere menn enn å risikere en uthenging og påpakning av feministpressen.

Google
Det var nettopp dette som skjedde hos Google. De trodde blindt på lønnsgapet og ga derfor kvinnelige ansatte lønnsforhøyelser og bonuser som mannlige ansatte ikke fikk. Det endte med at de ble dømt for å underbetale menn og må nå kompensere mannlige ansatte. Jeg tror dette kun er toppen av isberget og at menn blir systematisk underbetalt på flere måter, ikke kun i antall kroner, det finnes også et reelt misbruk av mannlig arbeidskraft.

For noen år siden arbeidet jeg i akuttpsykiatrien i Reykjavik. Det var et spennende og givende arbeid, med et godt arbeidsmiljø fordi begge kjønn var noenlunde likt representert blant de ansatte. Dog var det en ting som slo meg. Når pasientene utagerte – (det skjer ofte i akuttpsykiatrien) så trakk de kvinnelige ansatte seg tilbake og de mannlige ansatte ble skjøvet i front. Det var de mannlige ansatte som eventuelt måtte avvæpne pasientene eller legge dem i belter, ikke uten betydelig fare for egen sikkerhet. Denne ekstra risikoen ble ikke betalt og menn og kvinner hadde samme lønn, til tross for at menn hadde en uoffisiell ekstraoppgave som sikkerhetsvakter, som de kvinnelige ansatte ikke hadde.

Nye lover
Mens vi befinner oss på Island; der er det fra 2018 forbudt å betale en mann høyere enn kvinner for den samme jobben (av en eller annen grunn er det motsatte lov). Det som forundrer meg med den nye loven, er at likelønn allerede var vedtatt på Island, som i Norge. Loven er slik sett overflødig, men i likestillingens fanatisme så innfører man stadig mer desperate tiltak for å overføre midler fra menn og over til kvinner. Grunnen til at den opprinnelige loven ennå ikke har ført til likt utfall (samme utbetaling til menn og kvinner), er at ulikelønn ikke skyldes diskriminering, men ulike valg av yrke og ulikt antall arbeidstimer. Men det nekter man å akseptere og tror derfor at en ekstra lov vil bøte på saken. Den absurde retningen dette tar, gjør det vel snart ulovlig å gi menn lønn overhodet. Hvor lenge er menn villige til å sitte stille og se på dette, uten å gjøre opprør? Er de sågar villige til å redusere lønnen for å tekkes feministene?

Hollywood
I BBC lot seks mannlige ansatte seg presse til å redusere egen lønn for å jevne ut det innbilte lønnsgapet. I Hollywood føler mannlige skuespillere seg presset til å donere bort deler av deres formue, eller akseptere lavere honorarer som en gest til «underbetalte kvinnelige skuespillere». Personlig har jeg ingen sympati for disse overbetalte menneskene – hverken menn eller kvinner – men det blir mer alvorlig hvis trenden beveger seg nedover til mannlige ansatte på lavere nivåer. Menn skylder ikke noe av deres velfortjente lønn til kvinner, og må ikke la feminister gi dem dårlig samvittighet for en undertrykking som ikke finnes. Det finnes allerede en storstilt transaksjon av ressurser fra menn til kvinner, ofte med staten som «torpedo» (for eksempel barnebidrag, det enormt dyre fokuset på kvinnelig velferd og helse, pensjoner til kvinner som lever fem år lenger enn menn etc.), i tillegg til den private transaksjonen fra menn som føler de må betale for deres ektefelles livsopphold. Det er en grunn til at kvinner har kontroll på mellom 80 og 90% av all privat økonomi.

Titanic
Så til «empatigapet». Vesten er i dag blitt et gynosentrisk samfunn. Gynosentrisitet handler om at de store private og offentlige valg, er sentrert rundt kvinners behov og følelser. Dette er intet nytt, men oppstod under romantikken da mannlige riddere ville forsvare en kvinnes ære for å vinne hennes gunst, ofte i duell med en annen mannlig ridder, som regel med dødelig utfall for en av dem. Tanken om menn som er villige til å ofre livet for en kvinnes oppmerksomhet har fortsatt opp til våre dager, og mutert til en slags forventning om at menn skal risikere sine liv for kvinner. Titanics forlis er et velkjent eksempel, hvor menn ikke lenger fikk valget om å ofre deres livbåtplasser til kvinner, men ble holdt tilbake med en pistolmunning. Et nyere eksempel er den mirakuløse flylandingen på Hudson river i New York i 2009. Alle ombord ble heldigvis reddet, men under den dramatiske evakueringen av flyet da man ikke visste hvor lenge farkosten kom til å holde seg flytende, så ble menn tvunget bak i flyet inntil alle kvinner hadde forlatt flyet, innen mennene selv ble tillatt å evakuere.

Stemmerett
Det var gynosentrisme som førte til at kvinner fikk stemmerett. Feministene elsker å tillegge suffragettene denne æren, og fremstiller dem som heltinner og pironerer. I virkeligheten var suffragettene en terrororganisasjon som sprengte hus og sendte etsende væsker i posten til mannlige politikere, med den følge at uskyldige postbærere ble skadet. I 1913 løp suffragetten Emily Davison ut i banen under et hesteveddeløp og ble drept. Hun er i dag en feministisk martyr. Ikke et ord om det egoistiske i å utsette både hester og jockeyer for livsfare i et forsøk på å ikke treffe henne, eller traumatiseringen av jockeyen som faktisk gjorde det.

Og hvordan har det egentlig gått med tilliten man ga kvinnelige politikere, da de første av dem fikk seter i storting og parlamenter på 1910-tallet? I begynnelsen var de ikke mange og effekten lot vente på seg, men i dag er den fult merkbar ved at vestlige samfunn er i ferd med å kollapse under tyngden av innvandring som hovedsaklig kvinnelige politikere og kvinnelige velgere har stemt inn. Kvinnelige politikere har også vist seg uverdige sin rolle ved å glemme at de faktisk representerer hele folket, ikke kun kvinner. Mange av dem har kvinnesak som eneste agenda, med det resultat at myndigheter, akademia og offentlige kontorer i dag er fulle av feministisk anlagte kvinner som jobber mot menn, blant annet i familiesaker.

Skjevheter
Mye tyder på at menn finner seg i deres rolle som annenrangs borgere. De holder samfunnshjulene i gang, men uten å klage. Dette er hva feministene kaller undertrykkelse av kvinner. Feministene overvurderer kvinners arbeidsinnsats samtidig som de undervurderer menns arbeidsinnsats, og truer med kampanjer hvor kvinnene skal legge deres arbeid ned i en dag eller en uke. Det er ingen tvil om at dette ville fått dramatiske konsekvenser, men jeg tror det største sjokket hadde kommet om menn truet med å gjøre det samme. All elektrisitet hadde slukket, varer hadde ikke kommet frem til butikkene og vedlikehold av bygninger og transportmidler hadde stoppet opp. Vi hadde sultet, fryset og blitt syke. Jeg tror ikke feministene tenker over at deres komfort er skapt av menn, både hjemme og på jobb. Kvinner ble ikke en betydelig del av arbeidsstokken før menn skapte trygge og behagelige arbeidsplasser. Fortsatt er det menn som tar de farligste jobbene.

«Empatigapet»
I 2018 skrev Nann Jovold Evenmo denne kronikken; «kvinner flest gir faen i menns utfordringer». En god og sannferdig analyse av «empatigapet» fra en kvinnes perspektiv. Jeg tror Jonmo forstod at hun bannet i feministkirken og motsvaret kom fra Elisabeth Johnsen som synes å ta meget lett på menns utfordringer. Tygg på dette som Johnsen svarer; «Menn topper selvmordstatistikkene, det er korrekt, men vi har svært lav forekomst av selvmord i Norge (1-2 av 10 000), og grafen er på vei ned, heldigvis». Hvert år tar 300 til 400 norske menn deres liv, men fordi forekomsten er lav i Norge, så mener Johnsen at dette ikke krever tiltak, ihvertfall ikke kjønnsspesifikke tiltak. Kan leserne av Resett tenke seg en svøpe (sykdom unntatt) som krevde 400 kvinneliv i året, uten at massive tiltak og millioner av skattekroner hadde blitt brukt for å forebygge problemet?

Gir faen 
Dessverre er det ikke kun kvinner som «gir faen i menns utfordringer». Mange menn gjør også det samme, skriver Trond Wathne Tveiten i Nettavisen. Det er dette som er gynosentrisme, når både menn og kvinner er opptatt av kvinners behov, og ingen tenker på menn. I et gynosentrisk perspektiv blir det helt makabert at feminismen får et så stort spillerom til å hevde undertrykkelse av kvinner. Samtidig er det logisk – det er nettopp gynosentrismen som gjør at folk er lydhøre for feministenes løgner og dobbelmoral.

Les også: Avlyser strippeshow 8. mars etter massiv kritikk

Personlig tror jeg at feminismen er fullt klar over samfunnets gynosentrisitet. Den nyter den, er livredd for å miste den og vil ha mer. Feminismen bryr seg ikke om at det skjer på bekostning av menn og barn. Feminismen er blitt grådig og nytelsessyk. En av taktikkene er derfor å blåse opp bagateller for å flytte fokus fra de store utfordringene som menn møter. Ved hele tiden å skrike høyere, så er publikum nødt til å fokusere på støyen fremfor den stille men livløse mannen som ligger på fortauet.

Vendepunktet
En annen taktikk er tosidig. Det kom en kort periode på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet da det så ut som at reell likestilling var innenfor rekkevidde, husker dere denne perioden? Menn og kvinner var så likt kledd at man nesten ikke kunne se forskjell. Og ikke kun i utseende men også i forståelse nærmet menn og kvinner seg hverandre. Men utviklingen stoppet brått da feminismen oppdaget at reell likestilling ikke gavnet kvinnen, fordi den inkluderte så mange uønskede oppgaver og plikter. Feminismen valgte derfor en ny retning. På mesterlig vis klarte feminismen å fremstille kvinnen som sterkere enn mannen og overlegen ham, samtidig som de gjorde kvinnen svakere og til et offer der hvor det ga gevinst.

Splitt og hersk
Begge deler krever en demonisering av menn. Ved å demonisere menn så fremstår kvinnen som moralsk overlegen, samtidig som hun er berettiget til å utøve vold mot menn. Det siste er tydelig i fiksjonens verden, hvor kvinnelige superhelter som banker opp og dreper dårlige menn har vært populært i mange år (menn derimot har ifølge feminismen ingen moralsk rett til å hevne seg på kvinner, for kvinner er uskyldige). Med en genial snumanøver så brukes den samme taktikken til å gjøre kvinner hjelpeløse. I den virkelige verden gir dette gevinst i form av lavere straff til kvinner – eller sågar frifinnelse – for de samme forbrytelsene hvor menn blir straffet hardt. Enda mer alvorlig er kanskje at mannlige ofre for familievold ikke blir anerkjent, og at hvis menn forsvarer seg mot voldelige kvinner så risikerer de selv å bli arrestert. Det interessante spørsmålet som ingen våger å stille er; hvis kvinner er moralsk overlegne menn, vet de da ikke bedre enn menn når de gjør noe galt, og derfor ikke bør stilles mindre, men mer, til ansvar?

Slutt å tilrettelegge
Slik kan feminismen holde det gående. Det vil si, inntil de blir stoppet. Hvordan gjør vi det? Det starter allerede ved middagsbordet. Slutt å jatte med når din kone, søster eller datter (eller sønn) babler i vei om alle hindringer kvinner møter. Ikke nikk samtykkende når en person ønsker å belære deg om enda en feministisk myte. Våg å ta diskusjonen. Si imot. Hvis du ikke alltid er i form til å diskutere, så bare kikk tomt på vedkommende for så å vende oppmerksomheten mot noe annet. Det er det stille samtykkende nikket som gir feministene vann på mølla.

Deretter kan du dra den litt lenger og sette deg inn i hvilket politisk parti som er minst feministisk. Det finnes i dag ingen anti-feministiske partier, men enkelte partier har ikke feminisme på deres partiprogram. Stem på dem.

Sosiale medier
Vær aktiv på nett og si din mening i de kommentarfeltene som fortsatt er åpne. Ikke «lik» mannshatende vitser på facebook. Det beste er å argumentere imot, men det er bedre å være taus enn å gi støtte som egentlig går imot dine prinsipper.

For et par dager siden la en av mine venner på facebook ut denne vitsen;
«Kyss aldri en frosk! Det var en gang en vakker, selvstendig prinsesse…. Hun fant en frosk idet hun satt og funderte over livets spørsmål. Frosken hoppet opp på fanget hennes og sa: En gang var jeg en vakker prins… Og hvis du kysser meg, blir jeg til en vakker prins igjen. Da kan vi gifte oss og bo i slottet ditt…. Der kan du lage mat til meg, føde barna mine, vaske klærne mine og bestandig være takknemlig…. Den kvelden mens hun spiste froskelår, lo hun for seg selv og tenkte: IKKE FAEN!!»

Humor er viktig, men det blir feil når den skjer på bekostning av kun det ene kjønn fordi det andre kjønn ikke skal krenkes. Kan dere forestille dere en vits hvor en mann faktisk spiser en kvinne fordi hun ville at han skulle skifte dekk på bilen hennes? Vitsen hadde neppe mottatt mange likes. La det samme gjelde den andre veien også.

Jeg vil avslutningsvis besvare et par typiske motargumenter mot denne teksten.

«Jeg ser at menn også har deres utfordringer, men hvorfor skal det underminere kvinner utfordringer? Kan ikke kvinnene få ha deres ene dag i året i fred?»

Svar: det hadde vært greit, hvis både publikum og media hadde viet en mannsdag like mye oppmerksomhet som kvinnedagen får. Det finnes en internasjonal mannsdag. Den er 19. november, men den blir ignorert av all media. Det er heller ikke slik at mennene har 364 dager i året. Som gynosentrismen viser, så er faktisk hele året viet kvinner.

«NAWALT»
«Jeg ser hva du skriver, men dette er ikke feminisme. Feminisme handler om likeverd og likestilling»

Svar: dette argumentet er så vanlig at det faktisk finnes en engelsk forkortelse på fenomenet, «NAWALT» (not all women are like that). Det er radikalfeminisme som setter agendaen og styrer politikken. Kanskje kaller du deg feminist men støtter ikke alle feministiske tiltak? Det spiller ingen rolle, hvis du forholder deg taus til at ideologien du anser deg som medlem av stadig begår overgrep, så støtter du overgrepene. Det nytter ikke å la feminismen fortsette sin ødeleggelse uten protest, kun fordi enkelte kvinner som kaller seg feminister ikke mener at radikalfeminisme er feminisme.

#Mentoo
Til dere som fortsatt mener at 8. mars er en viktig dag så ønsker jeg god bedring. Selv har en innført en personlig tradisjon hver 8. mars, jeg kjøper en antifeministisk publikasjon, noe jeg har funnet ut fungerer utmerket mot den giftige propagandaen vi blir utsatt for denne dagen. I år faller valget på boken «#mentoo» av Bettina Arndt. Anbefales.