I det norske rettssamfunnet er begrepet «likhet for loven» godt innarbeidet og er noe alle som tilhører dette landet tror er et faktum. Men er det egentlig slik at Kong Salomo og Jørgen Hattemaker dømmes likt? Har vi alle det samme samfunnssosiale vekttallet når vi står foran magistraten og skal dømmes?
Den 22.februar i år ble det avsagt en dom av dommerfullmektig Yvonne Momeni i Bergen tingrett hvor hun dømte en 71 år gammel kvinnelig pensjonist fra Bergen til betinget fengsel i 24 dager og til å betale en «følbar» bot på 10.000 kroner for blant annet å ha karakterisert den somaliske kvinnen Sumaya Jirde Ali som en «kakerlakk» på en lukket Facebook-side.
Dommen
Aktoratet la ned påstand om at pensjonisten skulle dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til 14 dager fengsel. Dommerfullmektig Yvonne Momeni må ha ansett dette som for mildt da hun la til 10 ekstra dagers fengselsstraff for pensjonisten. Slik som rettspraksisen virker å være i det «nye Norge» så hadde vel en snøball hatt større sjanse til å overleve i helvete enn at pensjonisten skulle blitt frikjent av tingretten slik forsvareren ba om.
Når en leser igjennom dommen så er det flere ting som skurrer og forundrer selv en legmann uten juridikum. Å være legmann betyr ikke at man mangler evnen til å forstå eller påpeke svakheter ved både premissene og de endelige domsavgjørelsene som kommer fra domstolene. Domsavsigelser skal tross alt forståes av både den som blir dømt og av allmennheten for øvrig.
Ifølge dommen var pensjonisten sint fordi fornærmede i saken, Sumaya Jirde Ali, tidligere hadde kalt Sylvi Listhaug for nazist. Men dette avviser Sumaya Jirde Ali at hun noensinne har sagt. I dommen står det;
– Retten finner ikke grunn til å betvile hennes forklaring. Hennes vitneprov støttes av vitnet Steen som opplyste at han aldri har registrert at Sumaya Ali har kalt Listhaug for nazist. Han antok at det ville blitt stort mediaoppslag dersom Sumaya Ali hadde gitt en slik karakteristikk av en profilert politiker. Retten fester derfor ikke lit til tiltaltes forklaring om at hun trodde Sumaya Ali hadde kalt Listhaug for nazist.
Vitnet Rune Berglund Steen
Her er det at det skurrer når Antirasitisk senters leder Rune Berglund Steen, som bor i Oslo, er sannhetsvitne for Sumaya Jirde Ali, som bor i Bodø når hun ikke er i Somalia. Har virkelig retten lagt Steens vitneprov til grunn for domsavsigelsen? Har Steen kontinuerlig oversikt over Sumaya Jirde Ali`s fulle «gjøren og laden». Steens vitneprov har tydeligvis hatt så stor effekt på retten at de ikke festet lit til tiltaltes forklaring om at hun trodde Sumaya Jirde Ali hadde kalt Listhaug for nazist.
Beklagelse?
Det som kanskje er det mest oppsiktsvekkende i dommen er at Bergen tingrett mener at tiltaltes beklagelse for at hun hadde brukt ordet «kakerlakk» om den fornærmede Sumaya Jirde Ali ikke har noen verdi men at fornærmedes angivelige beklagelse for å ha utbasunert «Føkk Listhaug» i takketalen da hun mottok «Natt og Dag-prisen» i 2017 er godkjent. Sumaya Jirde Ali`s beklagelse til hvem?
Resett har vært i kontakt med Sylvi Listhaugs tidligere rådgiver Espen Teigen som ikke kan huske at Sumaya Jirde Ali noen gang hadde bedt Sylvi Listhaug om unnskyldning. Sylvi Listhaug, som for tiden er på utenlandsreise, svarer oss via sin nåværende kommunikasjonsrådgiver Andreas Jacobsen som forteller at Surmaya Jirde Ali aldri har kontaktet Listhaug for å unnskylde eller beklage sin uttalelse til Listhaug. Riktignok så skal en beklagelse ha vært fremsatt i et debattprogram i NRK. Beklagelse til hvem?
Spørsmålet som må stilles er hvordan retten kan få seg til å beskrive fornærmedes «ikke-eksisterende» beklagelse til Listhaug som en slags stueren foreteelse mens den fullstendig underkjenner tiltales beklagelse angivelig fordi den ikke er rettet direkte til fornærmede.
Straffelovens § 185
I dommen heter det
– Retten er kommet til at tiltaltes utsagn rammes av bestemmelsen i straffeloven § 185a og at den ikke er beskyttet av ytringsfriheten. For det første finner retten det klart at ytringen er fremsatt «offentlig», jf. vilkåret i § 185 første ledd første punktum. Straffeloven § 10 annet ledd annet punktum definerer hva som menes med at et utsagn er offentlig. Det følger av ordlyden der at en ytring er offentlig når den er «fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer»
Men hvor var påtalemyndigheten eller Berglund Steen da Sumaya Jirde Ali skrek ut «Føkk Listhaug» på Natt og Dags festarrangement? Det utbruddet må jo ha vært «egnet til å nå et større antall personer» som tingretten i Bergen skriver. Det var ingen begrenset Facebook-gruppe som ble fortalt hva som burde skje med Listhaug. Hele landet, inkludert hennes barn og øvrige familie, må være døvblinde om de ikke har fått med seg hva Sumaya Jirde Ali mener burde skje med Sylvi Listhaug.
I tiltalebeslutningen mot den nå dømte pensjonisten var det referert til straffelovens § 10 annet ledd, hvor det står;
– for forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig å ha fremsatt en diskriminerende eller hatefull ytring. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse.
Hvis en skal bedømme ignoransen av hetsen mot Sylvi Listhaug fra Sumaya Jirde Ali så må vi nå anta at «hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse» unntar «hvit eller norsk eller sunnmøring».
I dommen mot pensjonisten skriver dommerfullmektig Yvonne Momeni blant annet;
Det må trekkes en grense mellom ytringer fremsatt i ren sjikanehensikt og ytringer som må anses som en del av det frie ordskiftet vernet av ytringsfriheten. Samtidig fremhever Høyesterett at det ikke er «strafferettslig vern mot enhver uttalelse som kan påvirke de grupper som omtales i negativ retning». Under henvisning til tidligere rettsavgjørelser viser Høyesterett til at det skal gis rommelig margin for uheldig og smakløse ytringer som del av det politiske ordskiftet. Det er de kvalifisert krenkende ytringer som skal sanksjoneres med straff.
Men hvem er det som avgjør hva som er «kvalifisert krenkende ytringer»? I Bergen var det disse;
Rettens leder: dommerfullmektig Yvonne Momeni
Meddommere: Laila Jonette Askildsen Mathisen, Oddvar Karlsen