Under et arrangement jeg deltok i, kom jeg i kontakt med en eldre feminist som hadde noen tanker hun ville dele med meg.
Denne feministen hadde fulgt mine kritiske innlegg om feministene i vesten, og kritikken utløste misnøye mot meg. Hun lurte på om jeg hadde satt meg ordentlig inn i hva feminismen hadde gjort riktig, og hvilke goder hun og jeg nyter i dag som resultat av hardt arbeid feministene hadde kjempet for. Jeg tenkte at hun hadde noen gode poeng. Det ledet til at jeg tok en grundig gjennomgang av 8.mars feiringene, tidsperiode for tidsperiode for å se hva de har oppnådd. Jeg er selvsagt imponert, men kritikken min om dagens feminister består.
Historien om 8.mars
Den aller første kvinnedagen ble feiret i USA 28. februar 1909. Denne dagen ble etablert for å hedre kvinner og for å ivareta deres suverene rettigheter. Det var også den tyske marxisten Clara Zetkin som fikk gjennomslag for å innføre internasjonal kvinnedag. Selv om datoen ennå ikke var fastsatt til 8. mars, ble den markert 28. februar de første årene.
Markeringen skulle ha hovedfokus på den sosialistiske kvinnebevegelsen og kvinners stemmerett, der likhet og like muligheter var hovedfokuset. Vi har kommet veldig langt siden den gang, og i dag er ikke stemmerett noe tema i vesten.
Les også: Feminist-Norge burde ta seg sammen
Norge var litt etter i feiring, og den aller første markeringen fant sted i 1915. Den aller viktigste markeringen var arrangert av kvinnebevegelsens entusiaster, og en gruppe kvinner fra kvinnefronten tok initiativet til en markering ved universitetet i Oslo. 8.mars 1978 gikk 20.000 kvinner og menn sammen i en felles markering, og demonstrasjonene foregikk flere steder i landet. Menn var også sentrale figurer her, og likestillingen ble tatt på alvor fra begge kanter. Vestlige menn er jo kjent for å løfte frem sine kvinner og ville dem vel.
Kvinner for fred
I 1949 var noen av kampropet «likelønn vår menneskerett og krig er forakt for liv. Fred er å skape.» Det er helt klart at lik lønn og ønske om fred var sentrale ønsker så kort tid etter krigen. I 1970-tallet var parolene annerledes. «Vi vil ligge øverst!», og det noen mente var en urealistisk setning den gang som «Jeg vil bli statsminister». Særlig urealistisk var den ikke da Norge bare et tiår senere fikk en kvinnelig statsminister. Det skjedde helt klart veldig mye denne tiden, og feministene gjorde et fenomenal jobb med å kjempe for kvinnekampen.
Seksuell frigjøring og drømmen om å løsrive seg fra husmorrollen var to sentrale paroler i 1970-årene. Etterkrigsdøtrene hadde nå vokst og ønsket seg en helt annen hverdag. «Bekjemp all kvinneforakt» og «Rett til utdanning og meningsfylt arbeid for alle jenter» var 1977-paroler. Feministene nådde sin topp da de lykkes med å etablere krisesentre for kvinner i 1978 og JURK- juridisk rådgivning for kvinner i 1974. Dette er store bragder, som vi i dag kan takke feministene for. Den største bragden er likevel selvbestemt abort, som i utgangspunktet var noe Arbeiderpartiet hadde som forslag, men dette var for kontroversielt for et parti, og vi kan takke kvinnebevegelsen for dette.
De modige kvinnene
Med andre ord, har kvinnekampen vært drevet av og kjempet frem av kvinner selv. I dag har vi lik lønn for likt arbeid. Vi har likestilling og like rettigheter i alle punkter. Vi har selvbestemt abort og til og med retten til å starte en familie uten en partner. Dette ved sæddonor. I dag kan to kvinner gifte seg og leve et fullverdig liv. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. Ikke alle kvinner er frie i Norge. Faktisk så er det flere tusen kvinner under mentalt fengsel. De har ingen suveren selvbestemmelse over egen kropp.
Les også: Feige nordmenn lar islamister strupe ytringsfriheten
De lever i patriarkalsk kultur, der far, bror, fetter og andre menn i familien styrer hva de kan og ikke kan. De lever under sterk negativ sosial kontroll der kvinnene i livet deres fungerer som spioner som er klare til å rapportere til miljøet. Disse jentene har ikke den friheten feministene har kjempet for. Det vil de heller aldri få så lenge feministene ikke klarer og erkjenner hva som holder disse kvinnene i disse fengslene.
Til dere menn
Kongen er ingenting uten dronningen. Akkurat som i spillet sjakk, dronningen beskytter alltid kongen. Selv når livet vårt ser ut til å falle fra hverandre, er vi i stand til å ta av oss hus, barn, jobb og dere. I dag kan dere åpne dørene for deres kvinner, ta av dere hus og barn, fylle glasset med vin, brus eller det hun måtte ønske.
Gratulerer med dagen til alle kvinner.