Skal du søke familiegjenforening er det et krav at du har en årsinntekt på minst 260.000 kroner. Men dette er også det eneste økonomiske vilkåret. Det er imidlertid ikke alltid det er referansepersonen som tar regningen for den familiegjenforente, skriver advokat Gisle Stødle i et innlegg i DN i dag.
Dersom referansepersonen har stor gjeld, kan imidlertid regningen bli løftet over på kreditorer eller det offentlige. «Skyldneren kan da ved lønnstrekk eller gjeldsordning kreve høyere avsetning til livsopphold, ettersom ektefelle uten inntekt må forsørges. (…) I realiteten tar kreditorene kostnadene ved familiegjenforening ved ikke å få dekning.»
Og er gjelden til det offentlige, er det samfunnet ved skattebetalerne som tar regningen ved ikke å få dekning.
– Det finnes eksempler på personer som drar nytte av familiegjenforening ikke bare på den måten, men som også benytter ektefellens navn til nye virksomheter, pådra ny gjeld og annet, skriver Stødle med henvisning til sin egen kommune.
– Omfanget av disse problemene er det vanskelig å si noe om. Men i min hjemkommune, mellomstor norsk by, har vi i alle fall sett flere tilfeller av dette. På landsbasis kan det derfor være et visst omfang.
Advokaten tar til orde for å supplere minimumskravet for inntekt på 260.000 kroner med et tak for usikret gjeld.
Kanskje Frp tar ballen?