Tre jenter fra en ungdomsskole i Oslo forteller i Aftenposten om en ubehagelig hverdag der de får slengt seksualisert drittprat etter seg.
Lærerne har vegringsangst og bagatelliserer det de får høre. Aftenposten åpner opp for innlegg om temaet og viser at Metoo har kommet helt inn i barneskolegården. Også uønsket beføling er en del av bildet.
Men det henger spørsmål igjen i luften som ingen i Aftenposten våger å spørre. Samtidig viser interessante innlegg i kjølvannet av jentenes opprinnelige innlegg nyanser som sier noe om et samfunn i klam spenning. Et samfunn som ikke kan si rett ut hva som egentlig skjer.
Jentene sto på scenen i 8. mars arrangementet i Oslo. Fortalte igjen en viktig historie. De hadde en egen parole: «Jeg går på skole, ikke kall meg hore.» Det er likevel litt vanskelig for meg å forstå hva som egentlig foregår i norske skolegårder. Innleggene, både jentenes og andres, lager et generelt bilde av dårlig oppdratte guttebarn og ungdommer. Det er mye man kan si om ungdommen, men aldri hadde vi slike problemer, i stor skala, da vi vokste opp på 70- 80- og 90-tallet. Hva har skjedd?
Det virker utrolig at foreldrene til den yngste generasjonen skal ha endret sitt standpunkt til likestilling og respekt for hverandres grenser etter at de ble foreldre, og slik gitt en dårlig holdning de ikke hadde til sine barn. Dette i et Norge der hele firepartiregjeringen er ledet av kvinner. Eller er det slik at vi hadde elendige holdninger til kvinner i Norge på 80-tallet? Var vi en neandertalstat som lo av at Gro var statsminister?
En ung gutt som går på samme ungdomsskole som jentene skriver i Aftenposten at han ikke kjenner seg igjen i jentenes beskrivelser av hverdagen. Hverken han eller kameratene hans behandler jenter slik, skriver han. Det er interessant at han skriver: «Jeg føler bare at dekningen i etterkant av deres innlegg vrir en historie om spesifikke enkelthendelser til et problem som innebefatter alle gutter.»
Så hvem står for de spesifikke enkelthendelsene? Hva slags profil har en 12 – 16 år gammel gutt som kaller jenter horer og ikke går av veien for å beføle dem om han kan? Det er det ingen som problematiserer. Det er tydeligvis et problem vi alle skal ta på skuldrene våre.
Det kan synes som om Aftenposten senior, disse innleggene begynte i Aftenposten junior, mener vi bare må bære det sammen. ««Hore og «fitte» og «pulbar»», snakker ditt barn sånn?» spør kommentator Joakim Lund. Han skylder på lærerne. Men hvorfor er sosialiststemmende lærere vegret når de bør slå ned på krenkende adferd mot unge jenter? Det henger jo ikke på greip. De hadde selv fått sparken om de oppførte seg noe i nærheten av det jentene poengterer i innlegget sitt.
Her er svaret: hysj…
Åh det er så enkelt: Vi er et folk. Vi er nordmenn med passet i hånden. Alle i hop, ittno’ knussel. Derfor er vi alle skyldige i oppførselen til ungdommer fra hjem som ikke oppdrar sine barn. Det er derfor medeleven til jentene reager sarkastisk med tittelen: «Jeg er tydeligvis en sexist og må bare godta det.»
Nei, det må du ikke. Den norske modellen og oppdragelsen oppfordrer ikke til sexistisk tankegang og utøvelse. Skjer det så er sosial utestengelse konsekvensen. Det er ikke sikkert at et oppriktig unnskyld hjelper deg engang. Ingen liker en fyr som tror han kan ta seg til rette med jenter og kvinner. Så hva er det som har skjedd?
Interessant er det å lese historien til en mor hvis sønn på barneskolen ble utsatt for terror initiert av skolens rektor. Det hele viste seg senere å være bagateller. Taushetsplikten. Alltid den. Gutten fikk ikke fortelle sin historie. Kanskje han «tok» en klem for mye. Kanskje han ikke var av de populære som jentene ville at skulle «spille spillet» med dem. Kanskje han misforsto. Kanskje han var valpeforelsket. Uansett var det ikke interessant å lage et møte med jentene og foreldrene deres, de som anklagde ham. Taushetsplikten. Innlegget avsluttes med at moren skriver at foreldrene nå har en sint ung mann som begynner på ungdomsskolen. 13 år og allerede hashtag-shamet in the name of Metoo.
Men det var viktig at ungdomsskolejentene tok dette opp i Aftenposten! De har åpnet en debatt som må spinne videre. Innlegget deres har begynt å sette ord på noe vi må finne ut av. Men først når vi forstår hva problemet egentlig er kan vi takle det og ordne opp i det.
Det er ikke opp til jentene å peke på hva som egentlig skjer. Det er det de voksne rundt dem som må se. De profesjonelle pedagogene må ta tak i problemstillingen. Og problemstillingen er høyst reell. Er det et mønster i det som skjer? Har de plagsomme ungdommene som ikke verdsetter en klassevenninnes grenser en profil? Hvis ja, så må man jobbe konkret og effektivt derfra.
Men hvis svaret skulle vise seg å være at profilen er innvandrerungdom med muslimsk opprinnelse så vil vi nok ikke se en aktiv og effektiv beskyttelse av jentene. Det vil nok oppfattes som fordømmende av de sosialiststemmende lærerne. Dessuten er et slikt aktivt og beskyttende tiltak farlig for egen fysiske helse, jobb og omdømme.
Bedre da å lesse ansvaret over på alle unge gutter i Norge. Så må vi alle ta ansvar for islams horrible kvinnesyn.