Tommy Robinson, den stadig mer kjente politiske islam-kritiske aktivisten i England uttrykte seg angivelig nylig slik: «Makteliten og korrupte medier forsøker i felleskap å tvinge enhver ″opposisjon″ til deres sosialist-globalistiske planer til taushet».
Bemerkelsesverdig, i et nøtteskall synes dette nær en beskrivelse av situasjonen i vårt eget land, slik som jeg nå oppfatter den. Høyre-regjeringen står tilsynelatende for det samme når de som «øksemann» til denne taushets-jobben har «utnevnt» Tor Aksel Busch, selveste riksadvokaten. Venstresiden er klart på lag. Den er jo allerede totalitær i sine grunnholdninger.
Om dette hadde Resett en kronikk ved Bjørn Nistad: «Myndighetenes bekjempelse av hate-fulle ytringer er ment å skremme innvandringskritikerne til taushet». Dette var etter at en 71 år gammel kvinne i Bergen ble dømt til 10,000 kroner i bot for på Facebook å ha beskrevet Sumaya Jirde Ali som en korrupt kakerlakk.
Uten at jeg kan bevise sammenhengen, det fremgikk fra et rundskriv fra statsadvokaten til landets dommere nylig, at han innfører «hat-avskrekkende og norm-dannende» strengere straffer. Dette er meget betenkelig, åpenbart i konflikt med vår ytrings-frihet og demokratiets forutsetning. En skikkelig uting dette som også EU står for, som bekjemper oss «nasjonal-stater» til overnasjonal bestemmelse. Alt mens Europa tillates ødelagt av stor tredje-verden innvandring.
Som Bjørn Nistad videre anførte: «Andre har fremsatt minst like nedsettende karakteristikker av sine medmennesker med oppfordringer til voldelige handlinger uten at dette har utløst noen form for rettslige reaksjoner. Jevnfør beskyldningen om at Resetts nye redaksjonssjef Lars Akerhaug «har en retorikk som ikke er sett i Norge siden Quisling ble henrettet», karakteristikken av Stortings-representanten Christian Tybring-Gjedde som en «nazifisk» og oppfordring til å helle bensin over og tenne på FpU-ere».
Fra myndighetene er dette en dårlig skjult politisk kampanje med hensikt ensidig å beskytte tilhengerne av innvandring og flerkultur, mens kritikerne og nordmenn flest må finne seg i hva som helst, inkludert «motsatt hat», vold og terrorisme og, på sikt, tap av eget land. Dette er både dramatisk og udemokratisk og det er høyst forbausende at riksadvokaten – som embedsmann antatt å være samfunns-nøytral – stiller seg til slik politisk brukelighet. Det hele virker noe panisk. Altså, en ny eksepsjonell skjev rettspraksis politisk bestemt uten debatt og vedtak i Stortinget?
Myndighets personer og dommere rygger for våre nye landsmenn som oppfører seg truende som våre nye herremenn, samt det som verre er. Det er overfor disse og deres kriminelle det nå trenges strengere straffer for, både fratatt statsborgerskap og/eller utvisning slik andre land i Europa endelig er begynt å praktisere. Dom til norsk fengsels opphold er for de fleste av disse «primitive» som å bo på hotell, det biter knapt på dem. Dessuten koster det samfunnet i dyre dommer, og ellers på allslags måter.
Det er ikke politikere og samfunns-topper som trenger beskyttelse i Norge, slik de selv nå legger opp til, på folkets og ytringsfrihetens bekostning. Nei, det er den alminnelige mann og kvinne som ikke tilsvarende bor og/eller kan beskytte seg mot denne importerte nye truende tilstanden. «Importen» har vært politikerstyrt høyt over våre hoder. Men elitene selv de merker knapt konsekvensene på egen kropp – dette vanvittige folke-eksperimentet eller prosjektet som pådyttet oss. Selv har toppene god råd til sikkerhets foranstaltninger og bryr seg ellers knapt med annet enn noen tomme ord; dem i skuddsikre biler og ellers beskyttet.
Allikevel og alt dette til tross, skal vi andre (forenklet sagt gamle-folket) pent forbli politiske konforme? Og sågar straffet for rettmessig å besvære oss i tydelige vendinger – og slik minst dobbelt samfunns-straffet? Det bitreste, det er at straffen ilegges oss av folk som har skylden for graden av miseren, men som likevel unnslipper ansvaret. Og det verste, er at de ikke tør å rydde opp etter seg, i det minste å straks-stoppe all ytterligere innvandring inntil den utlovede lykkelige integreringen etc. viser seg noenlunde sannferdig. Fedrelandet fortjener ikke slike «falske tjenere» som att på til vil selge og slave-binde oss ut til det skrøpelige EU-byggverket. For hva? Nei, det snakker de seg bort ifra. Lett, ved ikke å omtale politikkens nedsider, bare de påståtte fordelene.
Viktigst nå, for å forsvare ytringsfriheten og demokratiet, er det faktisk helt nødvendig å forsvare retten til å ytre seg «hatefullt» og sårende. Det har verden tålt i alle tidligere tider, ikke minst har kristendommen det, foruten rettslig omtanke eller beskyttelse – jeg hadde nesten sagt tvert imot. Alternativet til ytringsfrihet er nemlig ensretting uten korreks til fordel for makt-despoter og politistater på sikt. Og Tommy Robinson sa det ganske så treffende: «Det er ikke meg de knebler, det er folket de knebler».