På kvinnedagen 8. mars hadde statsminister Erna Solberg invitert en rekke representanter for Forsvaret til møter i regjeringens representasjonsbolig.
– Et moderne forsvar trenger representasjon fra begge kjønn. Vi må sørge for at kvinner velger å bli i Forsvaret. I dag skal vi finne ut hvordan vi skal gjøre dette bedre, sa Solberg i innledningstalen.
Hun er ikke fornøyd med at andelen kvinner i førstegangstjenesten «bare» er 25 prosent.
– Vi trenger flere kvinner i forsvaret, fordi landet trenger det, fordi Forsvaret trenger det. Og så er det jo sånn, la hun til – at det er ingen grunn til at jentene skal gå glipp av de beste utdannelsesmuligheten vi har i vårt samfunn.
Kommentar
Statsministerens «ordre» til Forsvaret er sterkt beklagelig. Hun kommer med et politisk budskap som er uten empirisk grunnlag. Det finnes ikke belegg for å si at verken landet eller Forsvaret trenger flere kvinner.
Forsvaret trenger de som er best kvalifisert individuelt og som til sammen kan utgjøre en mest mulig effektiv organisasjon.
Nå har vi fått en forsvarsjef som uttaler at «Jeg tenker ikke lenger på om det er en mann eller kvinne som er i en posisjon, jeg er opptatt av jobben som gjøres.»
Selv ikke Bruun-Hansen kan unngå å legge merke til forskjeller på menn og kvinner. Han lyver åpenbart, og det er et tilleggsproblem. Våre offiserer er blitt politisk korrekte nikkedukker heller enn kraftfulle beslutningstakere som kutter gjennom bullshit og får ting gjort.
Eller hva med sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland, som er mer opptatt av hvem (kvinner) enn av hva som skal bli gjort.
– Jeg har en drøm om å få sen den første kvinnelige F35-piloten i løpet av min karriere, sa hun.
De siste ukers avsløringer om seksuell trakassering er et eksempel på at Forsvaret ikke klarer å håndtere et svært blandet arbeidsmiljø. Disse politiske styrte tiltakene for flere kvinner i Forsvaret svekker vår kampkraft. Det er som om statsministeren tror vi har et forsvar nærmest for moro skyld.
Hennes siste «argument» avslører vel strengt tatt hva motivasjonen her er. Vi skal akseptere svekket kampkraft slik at jentene ikke «skal gå glipp av de beste utdannelsesmulighetene vi har i samfunnet.»
Men det er altså ikke det vi bør ha et forsvar til, Erna Solberg. Det du gjør med forsvarsevnen vår er ansvarsløst. Ja, hvis vi en gang faktisk skulle bli angrepet, vil det du og dine «likemenn» har gjort bli regnet som tjenesteforsømmelse, om ikke også et regelrett svik.
Og Forsvarsjefen og Forsvarsministeren sto ved hennes side som logrende pudler. Haakon Bruun-Hanssen og Frank Bakke-Jensen er heller ikke stillingene sine verdig.