LO og NHO er enige om at det er rom for reallønnsøkning i årets lønnsoppgjør. Spørsmålet er hvor mye – og til hvem.
I 2018 ble partene enige om at norske arbeidstakere skulle få 2,8 prosent mer i lønn. Likevel ble det ikke særlig mer å rutte med for folk flest. Vinterens strømprissjokk førte nemlig til at prisveksten ble omtrent like stor som lønnstillegget, og dermed sto kjøpekraften stille.
Det har den gjort i mange år. Etter oljekrisen i 2014/15 har LOs medlemmer gått med på moderate oppgjør for å hjelpe næringslivet tilbake på rett kjøl. Nå tyder mye på at pilene peker riktig vei igjen i flere bransjer, og et krav om å få mer av overskuddskaka er på frammarsj i landets største arbeidstakerorganisasjon.
– Vi har merket at det er en del som vil ta inn litt i år, sier leder i LOs forhandlingsavdeling Knut Bodding til NTB.
I fjor greide partene så vidt å unngå den første storstreiken på 18 år. Det var imidlertid et komplisert oppgjør der både pensjon og dekning av reise, kost og losji var i potten. Denne gangen er det et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn og drastiske virkemidler som streik sjelden tas i bruk.
I tillegg er LO og NHO langt på vei enige om det viktigste før den formelle kravoverleveringen klokken 13 mandag. Også arbeidsgiversiden har nemlig åpnet for at norske arbeidstakere kan få en lønnsvekst som overstiger prisøkningen i år.
– Det viktigste kravet fra våre medlemmer er at vi må styrke konkurransekraften i norske bedrifter. Men i år har vi sagt at det også er rom for reallønnsvekst, og vi tror det er mulig å få til begge deler, sier Almlid til NTB.
Håpet er avstanden er liten nok til partene blir enige allerede innen forhandlingsfristen 14. mars. Verken LO eller NHO vil likevel utelukke at man må inn til mekling i slutten av måneden.
– Selv om forhandlinger ser lette og greie ut på forhånd, er de aldri lette og greie, understreker Bodding.
Det vanskeligste spørsmålet blir trolig hvor stort det lønnstillegget skal bli. Toppsjefene Ole Erik Almlid (NHO) og Hans Christian Gabrielsen (LO) har som vanlig vært hemmelighetsfulle når det gjelder konkrete tall, men andre vært langt tydeligere.
– Det er uaktuelt å se tretallet. Med en anslått prisvekst under to prosent, vil reallønnsveksten likevel bli meget god med et oppgjør under tre prosent, har leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri uttalt til VG.
Fellesforbundet-leder Jørn Eggum kontret med å vise til Norsk Industris egne anslag om at industrien kan få en produksjonsvekst på 6–8 prosent i år.
– Vi bør se firetallet, sa han til samme avis.
Det er ikke bare overfor Norsk Industri Eggum har vært på krigsstien. Fagforeningstoppen har også havnet i en åpen strid Fagforbundets leder Mette Nord etter å ha uttalt at ansatte i kommunene og staten må få mindre enn de i industrien i årets oppgjør.
Eggum argumenterte med at offentlig ansatte har hatt større lønnsutvikling enn sysselsatte i industrien de siste fem årene, noe han mener er i strid med prinsippene i frontfagsmodellen.
Nord kontret med å si at en overvekt av offentlig ansatte er kvinner, og at tilbakeholdenhet fra Fagforbundets side dermed ville gå mot LOs mål om likelønn mellom kjønnene.
– Eggum bør heller rette kanonene mot finansbransjen og lederlønninger, i stedet for mot kvinner i offentlig sektor som på ingen måte er høytlønte lønnsvinnere, sa hun til VG.
Forhandlingssjef Bodding avviser imidlertid at denne konflikten vil prege vårens lønnsforhandlinger.
– Den diskusjonen som foregår i avisene kommer ikke til å prege oppgjøret. Vi er profesjonelle og vant til å forhandle, sier han.
Fakta om årets lønnsoppgjør
* Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det skal forhandles samordnet og kun om lønn.
* Oppgjøret i privat sektor starter med at LO overleverer sine krav til NHO mandag 11. mars. Selve forhandlingene begynner 13. mars, og avsluttes den 14. mars.
* Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.
* Begge parter har på forhånd uttalt at det er rom for reallønnsvekst i årets oppgjør. I så fall må lønnstillegget bli høyere enn prisveksten, som Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått til 2,2 prosent.
* Blir ikke partene enige, er det planlagt mekling 28.–31. mars. Når resultatet fra de sentrale forhandlingene er klart, går mange bedrifter og arbeidstakere inn i lokale forhandlinger.
* I utgangspunktet skulle LO og NHO også bli enige om en omlegging av dagens AFP-ordning i forbindelse med årets mellomoppgjør. Ettersom utredningen om dette ikke er klar før høsten 2019, er dette utsatt til oppgjøret i 2020.