At ulike statlige virksomheter bytter navn er ikke lenger uvanlig.
I fjor var det Statoil som skiftet navn til Equinor. Det skapte litt humor og forundring, men selskapet hadde svar:
– Equinor er et fremtidsrettet navn og det skaper en god plattform for dialog med et bredt spekter av interessenter. Vi tror det vil skape stolthet og gi retning internt, og samtidig være attraktivt for investorer, partnere og talenter, sa Statoils kommunikasjonsdirektør Reidar Gjærum i en melding.
Språkrådet reagerte med et brev til Kulturdepartementet i fjor høst i fortvilelse over bytte av navn på statlige virksomheter. I brevet het det at staten bryter egne skriveregler og retningslinjer for navnelaging.
Høgskolen i Oslo og Akershus skiftet tidlig i 2018 navn til Oslomet, til tross for sterke protester fra Språkrådet.
Og i august 2018 kom dråpen som fikk begeret til å renne over, skrev DN: Fredskorpset endret navn til Norec.
– Norec betyr like lite på engelsk som det gjør på norsk. Dette er nonsensnavn som ikke er i tråd med norsk rettskrivning. Det er på tide at alle virksomheter snakker med oss før de bytter navn, sa Språkrådets direktør Åse Wetås.
Og i dag kommer nyheten om at NSB og Nettbuss i sammenslått form skal hete Vy. Hva i alle dager skal det bety?
– Vy er et skandinavisk ord som betyr utsyn, oversyn, utsikt eller bilde av. Du kan for eksempel ha fremtidsvyer, som betyr ambisjoner eller utsikter, opplyser NSB.
– Vy uttrykker at vi gir våre reisende opplevelser, bilder og utsikter. Vy er et kort og enkelt navn som viser at vi er på vei inn i noe nytt. Vi har en lang og stolt tradisjon som går helt tilbake til 1883. Den bygger vi videre på, sier konsernsjef Geir Isaksen.
Reagerer
– Galskapen vil ingen ende ta, sier transportpolitisk talsperson i Ap, Sverre Myrli til nyheten om navnebyttet. Også Sp, SV og Rødt reagere. Vi kan nok mistenke at også mange i regjeringsparti Frp synes dette er noe forbasket tull og sløsing med penger til reklamebyråer og utskifting av alskens merker her og der.
Og det begynner å bli en suppe av meningsløse navn og uforståelige akronymer på statlige virksomheter. Vi som forbrukere og borgere aner jo ikke hva som ligger bak disse navnene eller hvor vi skal henvende oss for å få det vi trenger. Navnet bør speile hva slags tjeneste og funksjon virksomheten sysler med.
Sidsel Lie i designbyrået Grid skrev en god kommentar om dette i oktober i fjor.
– Som strategisk rådgiver i designbyrå med fokus på navnelaging har jeg et par ganger tatt kontakt med Språkrådet i frustrasjon over navn på direktorater, etater og offentlige tjenester. Særlig den hyppige, meningsløse forekomsten og misbruket av akronymer (forkortelser som uttales som et ord) mener jeg i prinsippet bør forbys.
Eksempelvis: FUB FUG PRIO SIU BUP NUPI NAKMI KORO VEA VOX
Hun skriver videre at dette er kompetanse, ressurser og viktige tjenester vi i felleskap spleiser på over skatteseddelen. «Det er vesentlige bidrag i definisjonen av landet vårt og skal reflektere og levere det vi mener er viktig for å kunne være et godt land å leve i.
Men det høres ut som noe du får kjøpt i kiosken. Og vi skjønner ikke hva det er.
Korte, klingende navn refererer til helt andre kategorier enn kompetanse. Ofte brus og godteri, vaskepulver og den type ting. IFA. OMO. ZALO. SOLO,» skriver hun.
Hva blir det neste? (ironivarsel)
NSB begrunner navnevalget med at de er «på vei inn i noe nytt». Statoil sa i fjor at «Equinor er et fremtidsrettet navn og det skaper en god plattform for dialog med et bredt spekter av interessenter. Vi tror det vil skape stolthet og gi retning internt».
Vi kan jo bare ane hvor denne logikken vil føre oss. Forsvaret forsøker jo å omdanne seg til en likestilt arbeidsplass, men de sliter litt. Kanskje et noe mer feminint navn kunne gitt dem litt «retning internt»? Jeg synes Simonade, er et bra navn.
Og hva med andre kjedelige, beskrivende navn som Utenriksdepartementet eller Finansdepartementet. Blir det ikke laber byråkratisk stemning av å jobbe under slike navn? «Stråle» kunne vært noe for UD å hete, og kanskje «Kreator» kan bli det nye Finansdepartementet.
Og så er det selve det kjedeligste og mest tilbakeskuende av dem alle: Norge. Hvorfor i alle dager holder vi oss fortsatt med et slikt navn, som betyr noe slikt som landet mot nord, eller den nordlige vei! Det gir i seg selv assosiasjoner til noe perifert, en utkant. Og det vil vi ikke være.
I tillegg er jo navnet norrønt i sin opprinnelse. Og det er ekskluderende. I ikke så fjern fremtid vil vi som er etterkommere av folk som bodde her den gang for 1000 år siden være i mindretall. Ja, om 500 år er det bare 50.000 igjen av oss, hvis vi fortsetter å føde like få barn som nå. De mange andre millionene som bor her vil ha sitt opphav i Afrika, Midtøsten og Asia.
Vi trenger derfor et nytt navn på landet vårt. Et navn som viser at vi er på vei inn i noe nytt, et navn som kan skape dialog og en felles plattform.
Noen som har et forslag?