Politikernes lefling med «delingsøkonomi» kan utslette norsk drosjenæring og samtidig tappe stat og kommuner for enorme beløp i skatte- og momsinntekter.
Norges Taxiforbund var ikke uventet sterkt kritisk, da Samferdselsdepartementet i oktober i fjor sendte ut et utkast til endringer i drosjereguleringen ut på høring.
I en pressemelding fra Samfedselsdepartementet het det:
– Regjeringa ønsker ein velfungerande drosjemarknad som gir eit enda betre tilbod til dei reisande. Ny teknologi har endra folks forventningar til drosjetilbodet. I lovforslaga som vi no sender på høyring føreslår vi å gjere det enklare for nye aktørar å etablere seg.
– Vi ønsker større konkurranse i byane og moglegheit for bruk av ny teknologi, samtidig sikrar vi tilbodet i distrikta. Det nye regelverket skal òg ivareta tryggleiken til dei reisande og bidra til ei ryddig og seriøs drosjenæring» (Samferdselsminister Jon Georg Dale)
Det store paradokset
Norges Taxiforbund mener tvert imot at samferdselsministerens endringsforslag vil kunne gi kundene et dårligere tilbud og drosjenæringen mer uforutsigbarhet.
Forbundets leder Øystein Trevland trodde på det tidspunktet, da høringen ble sendt ut, at mange fylkeskommuner vil motsette seg forslaget fra Samferdselsdepartementet. Han fikk rett: Ikke en fylkeskommune mener forslaget er bra.
Norges Taxiforbund peker på at en drosjeregulering, der det blir «fritt fram» for kreti og pleti til å kjøre «privatbil gjort om til drosje», får enorme konsekvenser for mange ansatte i drosjenæringen, og at endringene vil føre til at formidable beløp i skatt og avgift forsvinner.
Norges Taxiforbund understreker det paradoksale i at drosjereguleringen kan føre til at man i motsetning til i de fleste andre næringer, der skolering og sertifisering kreves, kan ende opp med «ufaglærte» som sjåfører med alt hva det kan innebære av kriminalitet og forverret trafikksikkerhet.
En halv milliard i svart økonomi
Det finnes per i dag 120 lukkede grupper for piratkjøring på Facebook, som på landsbasis har 420 000 medlemmer (tall per januar 2019).
I disse tallene ligger en formidabel svart økonomi og regelrett kriminalitet. Det er ikke bare på Facebook piratkjøring avtales, så mørketallene er trolig langt større.
Norges Taxiforbund har laget en generell beregningsmodell for skattebortfallet det ligger i all denne piratkjøringen gjennom Facebook, og kommer opp med det svimlende tallet 506 millioner kroner.
I praksis betyr et slikt beløp at Erna Solbergs regjering tilnærmet kunne ha hevet en «KNM Helge Ingstad» fra dypet en gang årlig, eller mer konkret tilsvarer den halve milliarden i skattebortfall fra piratnæringen kostnadene for henholdsvis 710 lektorer, 705 politibetjenter eller 827 personer ansatt i ambulansetjenesten.
I disse beregningene ligger en antakelse av at hver pirattur betales med 250 kroner, og at det er 15 prosent av medlemmene i de lukkede piratgruppene, som gjør to turer per uke.
Disse omsetter altså for 1,6 milliarder kroner årlig, og det er den enkelte sjåføren som tjener på dette. Ikke en krone av disse pengene går til fellesskapet.
Konkurransevridende
Norges Taxiforbund organiserer nær 4.000 drosjeeiere. Taxiforbundets medlemmer betaler merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, inntektsskatt og skatt av overskudd.
Det foregår omfattende skolering av drosjesjåførene per i dag, biler holdes i teknisk forsvarlig stand og næringen er en stor og viktig samfunnsaktør. I forslaget fra Samferdselsdepartementet ligger en åpning for at de som vil være «hobbysjåfører» kan ta kurs. Det blir selvfølgelig aldri det samme.
Samferdselsdepartementet ser ut til å legge opp til «så lav terskel som mulig», slik at flest mulig får løyve. Man ønsker flest mulig taxier, ikke best og tryggest mulig taxitjeneste.
Norges Taxiforbunds roper ut et varsku til det de oppfatter som en uforsvarlig drosjeregulering. Forbundets talsmenn har delvis snakket for døve ører, når de hevder at det er ikke mulig å drive en profesjonell drosjenæring i konkurranse med pirater og «hobbysjåfører».
12 700 årsverk i norsk drosjenæring omsatte i 2017 for 7,9 milliarder kroner. Av dette betalte løyvehavere, sentraler og ansatte nærmere to milliarder i skatter og avgifter.
Når den seriøse drosjenæringen kan komme til å måtte konkurrere med selskaper som Uber, som representerer den såkalte «delingsøkonomien»og en allerede tungt etablert piratvirksomhet politiet ikke makter å få grep om, kan mange av Norges Taxiforbunds medlemmer og ansatte måtte pakke sammen. Det er kort og godt ikke mulig å leve av drosjevirksomheten lenger, for kravene til den etablerte delen av næringen forsvinner ikke.
Må lære av feil
Ser man historisk på frislipp av løyver skulle det ifølge borgerlige Oslo-politikere bli «bedre og billigere drosjer», da man åpnet for konkurranse i drosjemarkedet. Bystyret i Oslo åpnet for konkurranse, og fjernet dermed maksimalprisen fra 1999.
Resultatet ble det motsatte og prisene økte, men åpenbart evner ikke dagens politikere trekke lærdom av dette.
I 2011 fikk Menon Economics i oppdrag fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, som løyvemyndigheter, å skrive en «Behovsanalyse av antall drosjeløyver i Oslo og Akershus».
Konklusjonen var at politikken med konkurranse hadde vært mislykket sett fra forbrukernes ståsted. Det å bestille en tur med drosjene var ikke blitt billigere, men dyrere.
Ligg unna drosjenæringen Erna!
Taxiforbundet er sterkt kritisk til at det er ESA og Delingsøkonomiutvalget som så tydelig legges til grunn for det forslaget Samferdselsdepartementet har hatt ute på høring fram til 1. januar i år.
«Samfunnsoppdraget» og drosjenes plass i kollektivtransporten er et perspektiv som forsvant etter at regjeringen ble utvidet, mener man fra Taxiforbundets side.
Forbundet er fortvilet over det de opplever som et reguleringsforslag svært dårlig forankret i fagkunnskap og samfunnsperspektiv. «Smart mobilitet», som skulle være et nytt steg i persontransporten, tilsier en tettere integrasjon mellom taxi og øvrig kollektivtransport. I stedet går Samferdselsdepartementet motsatt vei, og legger til rette for en oppsplitting, som kan føre til et kaotisk marked i byene.
Iveren etter å legge til rette for nye aktører innen drosjenæringen har vært særlig synlig hos enkelte av politikerne i regjeringspartiene. Norges Taxiforbund mener denne tilretteleggingen i realiteten innebærer en aksept av forretningsmodeller som fremmer løsarbeidersamfunnet og sosial dumping.
Det er lett å være enig i Norges Taxiforbunds argumentasjon, og ta den dokumentasjonen de har bragt til bords og det historiske bakteppet alvorlig.
Til syvende og sist handler dette om hvorvidt taxisjåfør som yrke skal være til å leve av. Hvis drosjetransport «frislippes» på toppen av all piratkjøringen, vil det være umulig for de seriøse aktørene å holde det gående.
Det kan umulig være et mål for regjeringen Solberg å utslette en vel tilrettelagt og seriøs drosjenæring.
[socialpoll id=»2542113″]