Minst 220 personer har meldt fra til fylkesmennene at de fikk oppnevnt uønsket vergemål, viser en opptelling foretatt i kjølvannet av Tolga-saken.
I januar ble det sendt ut brev til 17.000 vergehavere og deres verger fra Statens sivilrettsforvaltning på bakgrunn av den såkalte Tolga-saken. Formålet med brevet var å spørre vergehaverne om de ønsker å fortsatt stå under vergemål eller ikke.
1. mars gikk fristen ut for å melde fra om uønsket vergemål. Fylkesmennene har frist til 31. august med å rapportere resultatet av saksbehandlingen, ifølge Kommunal Rapport.
18 av sakene er meldt til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, 18 i Nordland og 16 i Rogaland. De øvrige fylkesmannsembetene har ikke oppgitt tall til Kommunal Rapport.
Tallet 220 inkluderer saker hvor vergehavere har uttrykt et ønske om å avslutte vergemål, og hvor behandling av sakene er påbegynt.
I november ba Justisdepartementet om forslag for hvordan man kunne undersøke flere tusen vergemål etter avsløringer om at vergemålsloven var blitt praktisert feil.
I desember kom Statens sivilrettsforvaltning (SRF) med et forslag for hvordan knipen kan løses, men advarte om at tiltaket er ressurskrevende og at det særlig vil øke arbeidsbelastningen for fylkesmennene.
Les også: Solberg sier unnskyld til Tolga-brødre
I fjor høst ble det kjent at tre brødre i Tolga i Hedmark var blitt satt under vergemål mot sin vilje. Brødrene var uten å vite det, oppført i kommunens register over psykisk utviklingshemmede.
I ettertid har to av brødrene vært gjennom utredninger som slår fast at de ikke er det, mens den siste på et tidligere tidspunkt fikk diagnosen moderat psykisk utviklingshemming.
Fra 2013 til 2014 doblet Tolga kommune antallet innbyggere som var registrert med psykisk utviklingshemming. Ifølge den tidligere rådmannen var nettogevinsten for kommunen 1,5 millioner kroner i året. Rådmann Siv S. Sjøvold avviste i oktober at rapporteringen av antall psykisk utviklingshemmede i kommunen har vært økonomisk motivert.