Når NRK ikke skjønner at NRK undergraver demokratiets fundamenter, er det ikke tid til å sløve eller sløve seg ned. Nei, det bør protesteres og protesteres kraftig, for det skal visst mye til for at NRK skal få behov for våkne og vise seg sin samfunnsoppgave og sitt ansvar verdig.
Det gjør ikke NRK når de tillater en av sine journalister å sabotere Resett ved å legge inn kommentarer direkte sakset fra A. B. Breiviks famøse Manifest 2011. Hvis NRK skulle mene at dette er en legitim måte å imøtegå et «tankeunivers» på, er det ikke bare noe alvorlig feil med NRKs eget tankeunivers, det er også noe fundamentalt galt med NRKs moralske kompass. Misvisningen er helt ut av kurs.
Hvis nå NRK skulle forsvare seg med at det nettopp er demokratiet og ytringsfriheten de vil forsvare, er NRK ille ute. (Og denne konkrete saken er bare et lite drypp). Da skjønner NRK hverken seg selv eller folk, da skjønner de ikke at de motarbeider både folket og ytringsfriheten. NRK forstår da selvsagt heller ikke at de motarbeider seg selv – i seg selv et symptom på en eller annen alvorlig svekkelse. Selve vurderingsevnen ser ut til å være angrepet.
Det NRK har gjort er på redaksjonelt grunnlag å slippe til en person som helt tydelig og tilsynelatende med de edleste motiver er ute etter å begrense ytringsfriheten så mye som mulig, i den hensikt å motarbeide høyresiden, en «side» som indirekte hevdes å ta næring fra Breiviks «tankeunivers».
Det NRK har gjort er i flere anonyme innlegg på nynorsk å sitere fra det berømte manifestet til Breivik i Resetts kommentarfelt.
Hensikten har vært å formidle eget «standpunkt», eget image, egen korrekthet, pluss å tilbakevise, kritisere og fordømme meninger, overbevisninger eller det NRK mener er avvikende og farlige synspunkter og analyser andre måtte ha. Samtidig vil NRK fremheve seg selv som moralens voktere, idet man en gang for alle vil vise at NRK har rett – fordi NRK jo alltid har rett.
NRK fremstår som helt uten evne til selvkritikk. Noen Vær Varsom Plakat synes ikke å eksistere. NRK synes å mene at et «preemptivt» angrep på Resett er både betimelig, rett og riktig – ut fra et ledende spørsmål og sirkel-argument: Det er moralsk, politisk, etisk og kulturelt riktig fordi NRK mener at det er riktig. Ja, ubetinget moralsk mer høyverdig enn alle andre ytringer og alle andre holdninger enn dem NRK selv inntar, må Resett ta feil.
Ja, NRK er frekk nok til å spørre Resetts egen redaktør om han finner det forsvarlig at han ikke går av, etter at Resett altså har tillatt NRK selv å komme til orde (ved en grov og mulig straffbar tilsnikelse)! «Har du noensinne vurdert å forlate jobben som redaktør for Resett etter kritikk om at dere videreformidler hat og konspirasjonsteorier?» her om brevet og spørsmålene.
Tydeligere kan et ønske om makt til å sparke redaktøren ikke fremsettes. Klarere kan NRK ikke røpe sine totalitære og demokratisubversive tendenser. Det er uhørt, men likevel verdt å lytte til …
Noe mer despoid – despotilignende – går det ikke an å komme. Det hele minner om hvordan de historisk sett mest totalitære ideologier ble brukt, og smaker av virkemidler brukt av de mest totalitære og udemokratisk unioner og stater verden har kunnet oppvise. Også i Sovjet og de andre, som vi vet, var det mulig å drive med satire, bare satiren ikke rammet «dem selv», dvs despotene.
NRK tror derfor at NRK kan slippe unna med det: Det koster jo ikke noe å fremstille seg selv som moralsk overlegen og uangripelig. Det er selvsagt ikke forbudt i seg selv, bare det at det blir pinlig å være vitne til. Varsellampene bør lyse.
Og så gjemmer NRK seg altså bak satire! Det er sjofelt, og et ledd i den bevisst valgte subliminale strategi NRK her tydelig velger for å forme «massene» og skape et nytt, lydig folk, og gjerne helt nye mennesker av det solide, store flertall: Det er «tankeuniverser» som skal undermineres! Vi ser NRKs varemerke manifestere seg i form av en mulig kornisk, virkelig invalidiserende besettelse.
Ytringsfrihet er farlig, tankefrihet kanskje enda farligere. I praksis er NRK livredd ikke bare for hva folk kan komme til å si, men også for hva folk kan komme til å føle, ja, hva folk faktisk ser og føler, og er overbevist om. NRK beskriver sin egen kompakte frykt og manglende evne til å se og benytte seg av det sunne og kreative potensiale og den sosiale kapital som ligger i folket selv. (NRK ligger i strid med seg selv, men dette er her en annen «cup of tea»).
NRK tror inntil «viten» at dette utspillet ingen konsekvenser vil få, annet enn som nok en fjær i hatten på meningsmarkedet som de selv mener de har monopol på til å forme og diktere, men som de ikke helt greier å fikse på egen hånd med redelige midler, og sitt ansvar som reell samfunns- og samtidsopplyser.
Det innbyr ikke til respekt. Det innbyr til å stille spørsmålstegn ved NRK som institusjon og som totalitær strukturell meningsbærer i sitt vesen.
NRK ser ikke at det de bæsjer i eget reir. Det er like illevarslende som illestinkende. De er totalt blinde for den muligheten at de undergraver seg selv. NRK er ikke noe sannhetsserum i seg selv, selv om NRK måtte mene det aldri så mye. NRK har snarere gjort seg til et sterkt vanedannende folke-sedativ. Bare ved å gjøre folk enda mer sløve, kan NRK ha håp om å få beholde taktstokken ennå en tid fremover.