Stortingsrepresentant Solveig Horne (FrP) mener det er viktig å sørge for at befolkningen ikke sprer eller oppfordrer til «hat».
12. mars ble såkalt hatkriminalitet drøftet i Stortinget, under behandling av et representantorslag fra SV, som dreide seg om «å sikre landsdekkende tiltak mot hatkriminalitet». Forslaget ble ikke vedtatt.
Det som imidlertid fremgår tydelig av referatet fra debatten er at FrP, ved representant Solveig Horne, fremholder at det er viktig å bekjempe såkalt hatkriminalitet og «hatefulle ytringer».
– Vi skal bekjempe hatkriminalitet og hatefulle ytringer. Da er det også viktig at vi ser på kvaliteten på det forebyggende arbeidet. Dette er ikke en oppgave bare for politiet. Det forebyggende arbeidet for å bekjempe kriminalitet må foregå innenfor mange samfunnsområder, sa Horne under debatten.
«Vi skal ikke spre hat»
Resett har tatt kontakt med Solveig Horne, som tidligere var barne- og likestillingsminister i Erna Solbergs regjering, for en kommentar til hennes utspill i debatten. Hun bedyrer overfor Resett at ytringsfriheten «skal stå sterkt», men at «hat» ikke kan tolereres.
– Ytringsfriheten skal stå sterkt i Norge og den skal vi beskytte. I det ligger det også at vi skal beskytte meninger vi ikke selv liker. Vi må tåle skarpt formulert uenighet og ytringer, som av noen kan oppfattes som kontroversielle eller støtende, men vi skal ikke spre eller oppfordre til hat. Det er viktig at alle skal kunne delta i den offentlige debatten og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer. Slik er det dessverre ikke i dag, og det er flere som vegrer seg fra å delta i den offentlige debatten fordi de har opplevd å bli utsatt for hets og hat for sine meninger.
Ytringer
– Hva må gjøres for å beskytte ytrings- og meningsfrihet i Norge, når man nå i større grad skal straffe folk for nettopp ytringer?
– Retten til å si sin mening er grunnleggende i et demokrati som Norge. Likevel kan vi ikke tolerere ytringer som sprer hat mot andre mennesker. Dette gjelder uavhengig av om de hatefulle ytringene er på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Les også: Skuespiller tiltalt for å ha løyet om hatkriminalitet
Vil ikke svare på sentrale spørsmål
Resett stilte i tillegg Horne følgende spørsmål, som den tidligere statsråden ikke ønsker å svare på:
Hvorfor er vold og trakassering utført av nordmenn mot innvandrere mer alvorlig enn annen tilsvarende vold og trakassering?
Vi har paragrafer i straffeloven mot vold og andre forbrytelser, hvorfor er det i det hele tatt behov for å klassifisere noe som hatkriminalitet?