Skolenes landsforbund er kritisk til det nye læreplanverket og mener blant annet det er lagt for stor vekt på akademiske ferdigheter og for lite på de kreative.
Forbundet peker på at kompetansemålene er vide og har et stort lokalt handlingsrom.
– Vi tror at akkurat dette vil overlate altfor mye makt til lærebokforfatterne. Mange ender opp med å vente og se hva som er tolket inn i de ulike lærebøkene og hvilke trinn de er lagt til, sier forbundssekretær Bodil Gullseth.
Hun frykter at det nye læreplanverket vil bli en gedigen tidstyv.
– Dessverre er utkastet preget av et smalt kunnskapssyn. Det ser ut for at det også er de akademiske ferdighetene som blir stående i sentrum. Elevene skal nok bli reflekterte og kritisk tenkende, men de skapende og kreative ferdighetene er fortsatt ikke tatt inn som en integrert del i kompetansemålene, sier Gullseth.
Forbundssekretæren er skuffet over at temaet arbeidsliv og partenes betydning for samfunnsutviklingen er fraværende i fagfornyelsen.
– Skolenes landsforbund mener at norske elever må få lære mer om den norske arbeidslivsmodellen, som blir omtalt i resten av verden. 16-åringer som skal velge yrkesfag, får i realiteten ingen forståelse av hva de går til. At kunnskap om partene i arbeidslivet er helt fraværende, er uholdbart og skremmende, mener Bodil Gullseth.
SVs utdanningspolitiske talsperson imøteser høringen om de nye lærerplanene, men bemerker samtidig at de er lite ambisiøse.
– Læreplanene er et viktig styringsdokument, men skolereformen som Ludvigsen-utvalget foreslo er langt fra utkvittert med dette. Det er skuffende at regjeringen ikke har større ambisjoner for å skape en mer praktisk og variert skole der alle barn kan lære, lykkes og trives, sier stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) til NTB.
Før læreplanene blir fastsatt som forskrift, skal de på offentlig høring med svarfrist 15. juni.
– Høringen blir en viktig kvalitetskontroll for om læreplanene sikrer at elevene lærer det som trengs for å dekke kompetansebehovet i framtidens samfunns- og arbeidsliv. Økt kunnskap om miljø- og klimautfordringene vi står overfor, og hvordan ivareta et likestilt og demokratisk samfunn med små forskjeller er helt avgjørende i så måte, sier Fagerås i en kommentar til de foreslåtte planene.
Nettvett og personlig økonomi er blant de nye innslagene i læreplanene for skolen som er sendt på høring fra Kunnskapsdepartementet.
– Dette blir den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).
Digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene enn tidligere. Dømmekraft, kritisk tenkning og digital sikkerhet er blant eksempler på ferdigheter elevene skal læres opp i.
Elever på 7. trinn skal for eksempel kunne bruke dømmekraft, beskytte eget digitalt utstyr, og handle i tråd med retten til privatliv, personvernregler og opphavsrett på nett.
Sanner sier at fagene generelt skal bli mer utforskende og praktiske. Blant annet skal entreprenørskap tydeligere inn i skolen, og elevene skal få opplæring i personlig økonomi.
– Elever, lærere og skoleforskere mener dagens læreplaner inneholder for mye og at det fører til for mye overflatelæring. Samfunnet vårt er i stadig endring, og skolen må endre seg i takt med det samfunnet elevene skal ut i etter endt skolegang, sier statsråden.
Skolenes landsforbund peker på at kompetansemålene er vide og har et stort lokalt handlingsrom.
– Vi tror at akkurat dette vil overlate altfor mye makt til lærebokforfatterne. Mange ender opp med å vente og se hva som er tolket inn i de ulike lærebøkene og hvilke trinn de er lagt til, sier forbundssekretær Bodil Gullseth, som frykter at det nye læreplanverket vil bli en gedigen tidstyv.
Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen påpeker at elevene strever mer med å lære det de trenger med ulne og åpne læremål.
– Vi har sagt det gjennom hele prosessen – det er forskjell på å utforske gangetabellen og å lære den. Konkrete læremål er også svært viktig for å unngå for store forskjeller i skolen, som er fellesarenaen vi har igjen for å sikre allmenndannelse hos nye generasjoner, sier hun.
SV ser fram til høringen om de nye lærerplanene, men etterlyser samtidig mer ambisiøs skolepolitikk fra regjeringens side.
– Læreplanene er et viktig styringsdokument, men skolereformen som Ludvigsen-utvalget foreslo er langt fra utkvittert med dette. Det er skuffende at regjeringen ikke har større ambisjoner for å skape en mer praktisk og variert skole der alle barn kan lære, lykkes og trives, sier utdanningspolitisk talsperson Mona Fagerås til NTB.
Både forbundssekretær Bodil Gullseth i Skolenes landsforbund og NHO-sjef Ole Erik Almlid etterlyser temaet arbeidsliv og partenes betydning for samfunnsutviklingen.
– Forbundet mener at norske elever må få lære mer om den norske arbeidslivsmodellen, som blir omtalt i resten av verden. 16-åringer som skal velge yrkesfag, får i realiteten ingen forståelse av hva de går til. At kunnskap om partene i arbeidslivet er helt fraværende, er uholdbart og skremmende, sier Gulseth.
Almlid påpeker at den aller viktigste forutsetningen for at vi har et trygt og godt arbeidsliv i Norge, ikke er omtalt i de nye læreplanene.
– Den norske modellen og trepartssamarbeidet kan være gullstandarden for at tillit og samarbeid er det som skaper et godt arbeidsliv og et godt samfunn å leve i. At det nå legges opp til at dette ikke skal være et tema norske elever skal lære om, er dypt problematisk, sier han.
Regjeringen besluttet våren 2016 at alle skolefagene skulle gjennomgås for å sikre mer dybdelæring. Det skjedde etter at det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget konkluderte med at norsk skole er preget av stofftrengsel og overfladisk læring.
De nye læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet til høsten og vil bli tatt i bruk i skolen fra høsten 2020.
Høsten 2016 ble det opprettet faggrupper for hvert enkelt fag. De la våren 2018 fram forslag til kjerneelementer i fagene og forslag til emner som kunne prioriteres ned.
Forslagene har vært ute på omfattende høringsrunder, og det har kommet i alt 14.000 forslag til hva de nye læreplanene bør inneholde. Også eksamensordningen skal gjennomgås.
Fakta om nye læreplaner i skolen
* Mandag 18. mars åpner høringen om nye læreplaner for alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående skole. Totalt sender Kunnskapsdepartementet over 40 læreplaner på høring. Høringsfristen er 18. juni.
* Læreplanene blir fastsatt av Kunnskapsdepartementet høsten 2019, og vil bli tatt i bruk i skolen fra og med høsten 2020. Sametinget fastsetter de samiske språkplanene.
* De fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter videreføres og tydeliggjøres.
* Dagens fag og timetall videreføres, og det skal fortsatt være kompetansemål i lærerplanene.
* Overordnet del av læreplanverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartement høsten 2017, og beskriver hvilke verdier og prinsipper som skal ligge til grunn for læreplanene. Overordnet del skal, sammen med de nye læreplanene, bidra til et verdiløft i skolen.