Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Alle som driver med bistand bør spørre seg selv om de gjør det vanskeligere eller enklere for u-land å klare seg selv, mener Christian Tybring-Gjedde (FrP).

Etter jordskjelvet på Haiti kom det en mengde hjelpearbeidere, og det endte med kaos. De tok over styringen av landet, de fortrengte lokale organisasjoner og myndigheter. Noe liknende har skjedd i Liberia, bistandorganisasjonene tok over samfunnsoppgaver slik at staten ble svekket, med den konsekvensen at landet ikke lenger hadde en helhetlig planlegging.

Les også: Tybring-Gjedde etter Tanzania-oppslag: – Norsk bistandspolitikk trenger en grundig gjennomgang

Styringsevne

– Forskning viser at høyt bistandsnivå er knyttet til nedgang i styringsevne og kvalitet i utviklingsland generelt (Bräutigam og Knack 2004). Når iveren etter å hjelpe blir en del av problemet og ikke en del av løsningen, bør man tenke nytt og handle annerledes, skriver Christian Tybring-Gjedde i fagbladet Bistandsaktuelt.

I kronikken nevner han 4 grunner til at myndigheter i et utviklingsland selv må ta ansvar for den økonomiske utviklingen i sine land.

1) Myndighetene jobber langsiktig, bistand er kortsiktig.

2) Myndighetene står ansvarlig for egen befolkning, bistandsorganisasjonene er ansvarlig overfor hjemlandet, opinionen og bevilgende myndighet.

3) Bistandsorganisasjonene betaler høye lønninger og tapper nasjonale institusjoner.

4) Myndighetene vil ikke evne å opparbeide og bevare kompetanse, hvis oppgavene blir utført av bistandsorganisasjoner.

Les også: Fire av ti vil flytte bistandsmidler til norsk helsevesen

Ansvarliggjøring

– Det bør også følge med krav som ansvarliggjør myndighetene. At det er tilgang på penger utenfra må ikke bli en nasjonal sovepute, men en inspirasjon til egeninnsats, skriver han og tilføyer:

– At donorer utenfra skal finansiere skoler og helsetilbud, mens landenes myndigheter velger å bruke penger på våpen, luksuriøse biler og privatfly, er uansvarlig og useriøst. Nasjonalt økonomisk vanstyre bør få konsekvenser for bistanden, og vi bør avslutte bistanden dersom korrupsjon oppstår eller videreføres.

Selvinnsikt

Tybring-Gjedde oppfordrer politikere og bistandsarbeidere om å spørre seg selv om deres prosjekt gjør det lettere eller vanskeligere for utviklingslandet å klare seg selv.

– Man må kontinuerlig evaluere om bistanden skaper avhengighet eller om den er en nødvendig vitamininnsprøyting avgrenset i tid.

Les også: Regjeringen vil øke bistandsbudsjettet

Han vil også avvikle bilateral bistand, og heller bare bruke det over en begrenset periode. Men da skal det også stilles krav til at mottakerlandet fører en ansvarlig økonomisk politikk.

– Aller helst burde vår bistand begrenses til katastrofehjelp. Men, denne må gjerne være raus, avslutter Christian Tybring-Gjedde i Bistandsaktuelt.