Svensk forskning tyder på at barn som bor like mye hos mor og far har det nesten like bra som barn der foreldrene fortsatt bor sammen. Mannsforum mener derfor loven må endres så delt bosted blir en hovedregel. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix

Barn må ha rett til å ha like mye kontakt med begge foreldre, krever organisasjonen Mannsforum. De mener forskning viser at delt bosted er best for barn flest.

annonse

Organisasjonen arbeider for å endre barnelovens bestemmelser om hvor barn skal bo etter samlivsbrudd, og har satt inn et nytt framstøt etter at regjeringen utpekte et utvalg som skal revidere loven. Utvalget begynte arbeidet 1. mars.

– Vi ønsker at barnelovutvalget skal komme med en anbefaling om en total modernisering av loven. I dag er det mest fokus på hva foreldrene skal ha av barnet. Vi vil snu på det, slik at barnet har rett til like mye kontakt med begge foreldrene, dersom det ikke er særlige grunner til noe annet, sier Arne Børke, som er styremedlem i Mannsforum.

Diskusjonen er ikke ny. Barneloven ble endret så sent som i 2017, og hensikten var å likestille foreldrene. Men et forslag om at delt bosted skulle være utgangspunktet i loven, ble avvist. Nå heter det at retten bare kan bestemme fast bosted hos begge foreldrene dersom det foreligger særlige grunner.

Best for flest

Kritikerne peker blant annet på at forutsetningen for at delt bosted skal fungere, er at begge foreldrene er villige til å samarbeide. Heller ikke Børke mener at delt bosted er best for alle barn.

– Men det er best for flest. Man må velge den løsningen som er best for flest barn, mener han.

Organisasjonen mener å finne støtte i forskningen til den svenske barnepsykologen Malin Bergström fra Karolinska Institutet og Stockholms Universitet. Hun deltok torsdag kveld på et seminar om temaet som Mannsforum hadde trommet sammen.

– I alle våre studer ser vi samme mønster. Barn som har foreldre som bor sammen har minst problemer eller plager og best helse. Barn med delt bosted ligger ofte ganske nær dem. Det som bekymrer oss, er at barn som bare bor med én forelder, som ofte er mammaen, har mange vanskeligheter, sier Bergström, som har studert temaet siden 2011.

Hun sier hun tenkte på delt bosted som et sosial eksperiment da hun startet forskningen, og trodde hun ville finne at barna ble stresset av ordningen, forteller hun.

Bergström og hennes kolleger har sett på fysisk og psykisk helse, livskvalitet og sosiale faktorer, og konkluderer med at barn av aleneforeldre er en utsatt gruppe. Forskeren påpeker at dette kan sammenholdes med forskningsresultater som viser at det også er veldig tungt å være alenemor.

Andre årsaker?

Bergström kan likevel ikke slå fast at disse barna ville fått det bedre om de hadde bodd delvis med pappaen sin. Barnepsykologen påpeker at barna kan ha en forelder som er død, psykisk syk eller misbruker. Det kan altså være andre faktorer som spiller inn på barnets trivsel enn boformen.

De som påpeker at det ikke finnes effektstudier som viser den direkte årsakssammenhengen mellom delt bosted og barnas trivsel, har rett, vedgår hun.

– Men ikke i noen av våre studier har barn med delt bosted dårligere helse enn barn som bare bor med en forelder, påpeker hun.

Samtidig understreker hun at forskning handler om grupper av barn, mens bostedsordninger må tilpasses hver enkelt.

Loven påvirker foreldrene

Hun tenker seg nøye om når hun får spørsmål om hennes forskning kan brukes til å argumentere for å gjøre delt bosted til hovedregelen i loven. Så viser hun til at delt bosted er blitt mye vanligere i Sverige etter at loven ble endret i 1998, og domstolen kunne pålegge ordningen.

– Og vår forskning viser at for de fleste barn har det vært bra, sier hun, og tilføyer at studier fra andre land også viser at lovendringer påvirker foreldrenes valg.

Bergström kan imidlertid ikke vise til forskning spesifikt på barna som domstolen har bestemt skal bo like mye hos far og mor. Spørsmålet er om man da pålegger barn å måtte leve med en vedvarende konflikt. Hun mener disse barna vil ha det vanskelig selv om de bodde mest hos bare en av foreldrene.

– Vi må arbeide for å få foreldre til å forstå at relasjonen foreldrene har seg imellom er like viktig for barna, som den enkeltes forhold til barnet, sier hun.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.