Anne Beathe Tvinnereim er kritisk til at Riksrevisjonen etter hennes mening har tatt en rolle som beveger seg opp mot å være politisk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Riksrevisjonen er blitt en byråkratimaskin som krever for mye kapasitet i departementene, mener et Sp-utvalg. Mandatet må innskrenkes, ifølge utvalget.

Riksrevisjonen – vaktbikkja som blant annet sjekker at myndighetene følger målsettingene og føringene fra Stortinget – har tatt seg for mye til rette og må holdes i strammere lenke, mener utvalget bak rapporten «Ansvarlighet og tillit framfor kontroll og byråkrati». Utvalget vil at revisjonen hovedsakelig skal holde seg til sine opprinnelige kjerneoppgaver: regnskapskontroll og selskapskontroll.

Senterparti-nestleder Anne Beathe Tvinnereim sier til NTB at Riksrevisjonen har skapt målehysteri i forvaltningen og at den har utviklet seg til å bli en overformynder mer enn en objektiv kontrollinstans.

– Vi må ha en diskusjon om hva Riksrevisjonen skal måle og hvilken måte det skal skje på, sier hun.

Innstillingen behandles under Senterpartiets landsmøte på Hamar lørdag. Det omfatter et større arbeid med å komme målstyringsideologien New Public Management til livs, sentralt og lokalt. Den skal munne ut i et såkalt tillitsløft som skal inn i kommunevalgprogrammet til Sp.

Etter planen skal Sp gå til stortingsvalg på tillitsløftet i 2021.

Terror og helikopter

Riksrevisjonen er det eldste kontrollorganet til Stortinget, og har sitt overordnede mandat nedfelt i Grunnloven. Den skal revidere statens regnskaper, kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper og kontrollere departementenes etterlevelse av Stortingets føringer.

Riksrevisjonen skal dessuten bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil i forvaltningen og har rettet kraftig kritikk mot flere regjeringer for blant annet manglende terrorsikring og feilinvesteringen i nye helikoptre til Forsvaret. Sakene førte til flere høringer og full politisk oppvask i Stortinget. I terrorsaken overlevde statsminister Erna Solberg (H) et mistillitsforslag.

Britt Linda Mulelid fra Senterkvinnene poengterte at Riksrevisjonen har avslørt en rekke svært kritikkverdige forhold: som at innsatte i fengslene er blitt ulovlig isolert og ikke fått helsehjelp, slaktet Petroleumstilsynet for ikke å ha avdekket sikkerhetsmangler på oljeinstallasjonene og avdekket alvorlige mangler i eldreomsorgen.

– Og vi kan jo ta med budsjettoverskridelsene knyttet til stortingsgarasjen. Vi trenger en Riksrevisjon som kan gjøre det som står i mandatet, sa hun i debatten.

– Vi må passe på at vi ikke begrenser Riksrevisjon til bare å drive budsjettkontroll, slik at departementene og direktoratene ikke får lov å styre ukontrollert i eget hus, sa Nils T. Bjørke fra Hordaland Sp.

Tok politisk rolle

Tvinnereim understreker overfor NTB at hun mener helikopter- og terrorsakene er innenfor mandatet fra 2004 om at Riksrevisjonen skal kunne gå inn i prinsipielt viktige og overordnede saker.

– Vi mener ikke at Riksrevisjonen skal slutte kontrollere og drive med forvaltningsrevisjon, men det er riktig å stramme inn på måten kontrollene gjøres på, sier hun.

Nestlederen bekrefter imidlertid at Riksrevisjonens anbefaling om en mer sentralisert passutstedelse for å øke sikkerheten ved passkontorene, samt påpekningen av at mindre kommunal innflytelse vil gi raskere utbygging av vei og bane, er saker hvor hun mener Riksrevisjonen har gått for langt.

– Der har revisjonen beveget seg mot det politiske, sier hun.

Utvalget mener dessuten Riksrevisjonen driver et så omfattende kontrollarbeid at det legger bånd på betydelige ressurser i departementene, som en del av kontrollen med departementets måloppnåelse.

– De måler underliggende etater på en rekke indikatorer. Det er svært tidkrevende for begge parter og genererer et enormt byråkrati, sier hun.