De siste par dager har det rast en debatt om Shurika Hansen, som også er kommentator i Resett og redaktør for Xstra, skal få holde appell foran Stortinget på Ateistenes dag. Det er Ateistene (tidligere Hedningsamfunnet) som står som arrangør lørdag 23. mars. Også Cemal Knutsen Yucel fra Ex-Muslims of Norway skal være kontroversiell.
Religionshistoriker og en av grunnleggerne av Hedningsamfunnet, Terje Emberland, mener Resett indirekte gis en talerstol.
– En invitasjon av Resett er problematisk. De legger grunnlaget for å utviske skillet mellom en legitim religionskritikk av islam, på lik linje med andre religioner, og muslimfiendtlighet. Det er veldig sørgelig at Ateistene velger å gjøre dette. Hedningsamfunnet startet som en kulturradikal organisasjon, men denne kontakten med ytre høyre er synd, sier Emberland til Fri Tanke, som er Human-Etisk Forbunds medlemsavis.
Lars Gule er (nær sagt selvfølgelig) enig.
– Dette er ikke uproblematisk. Det har kommet veldig klare islamofobe ytringer fra noen av disse miljøene, både Resett og Ex-Muslims of Norway. Det er forskjell på ateisme og religionskritikk på den ene siden, og religionshat og islamofobi på den andre siden, sier Gule. Slik han ser det bør verken Human-Etisk Forbund eller Ateistene være representanter for hat.
Hat, eller er det fordommer?
Vi tar selvfølgelig avstand fra påstandene om at Resett sprer hat og lider av islamofobi. Denne typen beskyldninger kommer stadig vekk fra folk som man kan mistenke bærer nokså mye hat og fordommer i eget sinn. De har bestemt seg for hva Resett er, og nekter å lese med noen form for nyanse.
Og så må vi få lov å påpeke at folk som Emberland og Gule møter seg selv i døra. De hevder kritikk av islam er legitimt, men at Resett ikke skiller mellom islam og muslimer. Vi mener det er feil. Og hva er det så Emberland og Gule selv gjør? De forsøker her å karakterisere og utdefinere Shurika Hansen – en person – på bakgrunn av en ideologi de mener Resett representerer. Hvis det altså er noen som kobler kritikk av ideologier til konkrete mennesker, så er det dem.
En norsksomalisk «rasist»..
Shurika Hansen har blitt gjenstand for et enorm press om å ta avstand fra Resett helt siden høsten 2017. En rekke personer i det såkalt sekulære miljøet av muslimer samt på venstresiden har spredd alskens beskyldninger mot henne, nektet å dele debattscene og undergravd hennes mulighet til å få sitt budskap ut. Organisasjonen Senter for sekulær integrering (SSI) gikk så å si i oppløsning over spørsmålet om Shurika kunne være medlem der samtidig som hun var en del av Resett. Hun beskyldes for å være alliert med «rasistene» eller endog også å være en rasist selv. Det er ikke godt å si hvem de mener Shurika skulle være rasistisk overfor.
Hvem har ansvar for hva i Resett
Shurika Hansen har mange jern i ilden, og ikke alt hun gjør har noen forbindelse til Resett. Uansett hvor mye noen hater Resett, burde de være tolerante nok til å la en menneskerettighetsaktivist med et viktig budskap få en talerstol og kunne lytte til henne uten å nødvendigvis knytte henne til Resett.
Det er også slik at alle som er ansatt i eller tilknytning til Resett har sine egne meninger og av og til er uenige i den redaksjonelle linjen i Resett. Vi utfordrer helt klart noen politisk korrekte grenser i Norge, og det kan være ukomfortabelt for mange. Jeg kan bekrefte at Shurika Hansen har vært en tydelig og klar stemme internt i Resett og at hun har kommet med kritikk av enkelte ting. Hun synes blant annet at vi utsetter Sumaya Jirde Ali for altfor mye eksponering, og det har hun sagt klart fra om. Hun mener også at kommentarfeltet burde modereres strengere når det gjelder språkbruken mot visse grupper av innvandrere. Andre i Resett igjen øver påtrykk i motsatt retning.
Jeg lytter til kritikk og innspill som kommer internt, men det er i siste instans mitt ansvar å ta de endelige avgjørelser. De som har kritikk av Resett som sådan, må rette det til meg. Jeg håper folk forstår at vi ikke eksponerer alle de diskusjoner som foregår internt. Det blir urimelig å skulle holde Shurika eller noen av de andre i Resett ansvarlige for alt som her ytres.
Dialog uansett viktig
Det dukker stadig opp slike no-platforming tanker som Emberland og Gule eksponerer. Man påstår at man legitimerer holdninger med å dele scene med folk. Derav oppstår også kravene om at folk skal ekskluderes. Jeg mener vi må komme bort fra denne tankegangen. Man legitimerer ikke andre selv om man diskuterer med dem eller deltar på samme arrangement.
La meg ta et eksempel. For noen uker siden ble jeg invitert av Islamnet for å delta i debatt om «islamofobi». Jeg måtte takke nei, men kun fordi jeg var forhindret fra å komme den aktuelle dagen (30. mars). Jeg foreslo til og med to andre datoer fordi jeg ville vise min reelle vilje til å komme i dialog med dem og deres publikum. Det var rett og slett et godt initiativ nettopp fordi vi vel som et utgangspunkt har diametralt motsatte synspunkter på islam. Men de ønsket altså å høre hva jeg har å si, og det kan jeg ikke annet enn å applaudere.
Og nå planlegger Morgenbladet en «sofasamtale» mellom Sumaya Jirde Ali og meg selv på Litteraturhuset i begynnelsen av april. Det har jeg naturligvis sagt ja til, og så vidt jeg vet har Sumaya også bekreftet. Det synes jeg er modig av både henne og Morgenbladet.
Man skal ikke se bort i fra at vi alle blir både klokere av det og også klarer å krabbe litt ut av de skyttergravene vi har spadd ut til oss selv.
Vi er tross alt mennesker alle sammen.