Helsearbeidere med et nasjonalt flagg under en protest mot president Abdelaziz Bouteflika i Algiers, Algerie 19. mars 2019. REUTERS/Ramzi Boudina TPX IMAGES OF THE DAY

Demonstrasjonene i Algerie har ført til at presidenten har trukket seg, men med mindre det blir holdt nyvalg relativt raskt, kan de vokse i omfang og lede til stor politisk ustabilitet.

annonse

Massedemonstrasjonene mot Algeries president gjennom 20 år, Abdelaziz Bouteflika, begynte 22. februar i forrige måned og har funnet sted hver helg siden. Demonstrantene mente at den nå 82 år gamle statslederen var for fysisk svak og syk til å effektivt kunne regjere. De krevde at han ikke skulle stille til gjenvalg i et nytt presidentvalg som var planlagt å holdes 18. april, og gi fra seg makten til en person som var bedre skikket for presidentrollen.

Etter litt over to uker med intense, men fredelige demonstrasjoner, ble det klart at de hadde gitt resultater. Mandag 11. mars kom beskjeden fra presidenten om at han ga etter for demonstrantenes krav. Bouteflika ville ikke stille til gjenvalg, men det var en hake – han ville heller ikke gå av som president med det første. Det planlagte presidentvalget har derfor blitt utsatt på ubestemt tid, og Bouteflika beholder makten enn så lenge.

President Bouteflika 4. mai 2017. REUTERS / Zohra Bensemra/File Photo

Det råder mye usikkerhet om tiden fremover, og reaksjonene blant algerierne til kunngjøringen har vært blandete. Mens noen demonstranter feirer utviklingen, fortsetter andre å demonstrere videre med krav om at presidenten går av med øyeblikkelig virkning. Første helg etter Bouteflikas kunngjøring fortsatte demonstrasjonene med full styrke i hovedstaden Alger og det er vente at de kommer til å fortsette fremover.

Uansett hvordan det blir, er det flere faktorer som kommer til å spille inn på utviklingen. Den algeriske økonomien er svak og det vil ikke bli enkelt for en ny president å igangsette en økonomisk snuoperasjon. Regimet er også svært sammensatt og dypt integrert i det algeriske samfunnet, så et bytte av frontfigur vil ikke nødvendigvis bety store forandringer. Algeries posisjon som en viktig regional sikkerhetspartner til vestmaktene vil også være svært viktig, og vil påvirke utviklingen fremover.

Økonomisk krisetilstand

Hovedgrunnen til at demonstrantene nå har tatt til gatene handler hovedsakelig om vanskelige økonomiske kår. Algerie sliter med skthøy korrupsjon og økonomisk tilkarringsvirksomhet (rent seeking) blant eliten. Denne situasjonen kveler verdiskapning, legger opp til feilinvesteringer og hemmer økonomisk vekst. Tilstanden er prekær med massearbeidsledighet blant unge – hele 30 % av unge algeriere arbeidsløse.

Gassanlegget In Amenas sørøst i Algerie / AFP PHOTO / RYAD KRAMDI

Algerie er helt avhengig av inntekter fra olje- og gasseksport for å balansere statsbudsjettet. Olje- og gassektoren er således «ryggraden» til landets økonomi og selve «livsnerven» til regimet. Den står for hele 30 % av BNP, 60 % av budsjettinntektene og 95 % av eksportinntektene til staten – en avhengighet som fører til at landet er svært sårbart for lavkonjunkturer i det internasjonale oljemarkedet.

Ifølge Geoff D. Porter, president i North Africa Risk Consulting (NARC), har den globale nedturen i energisektoren siden 2014 fått alvorlige økonomiske konsekvenser for landet – som igjen er hovedårsaken til at Algeries befolkning omsider tok gatene.

Algerie har en sosialistisk økonomi med en samfunnskontrakt basert på statens provisjon av essensielle sosiale velferdstjenester til folket. Landets nåværende vanskelige økonomiske situasjon har hindret statens evne til å levere sosiale tjenester like godt og regelmessig som tidligere – noe som har ført til økt utilfredshet mot regimet.

Galopperende inflasjon

Da internasjonale energipriser kollapset 2014, måtte regimet ta grep for å motvirke fallende olje- og gassinntekter i budsjettet – for å leve opp til sin del av samfunnskontrakten. Det begynte derfor å tappe inn i landets relativt store valutareserver, som har falt med 50 % siden. I takt med at valutareservene ble faretruende lave, så regimet ingen annet løsning enn å trykke penger for å finansiere seg selv – som igjen ledet til økt inflasjon.

Som en et resultat av økte levekostnader for befolkningen over tid, fikk flere og flere algeriere problemer med å få endene til å møtes. Mindre protester over grunnleggende tjenester som utdanning, elektrisitet, helsetjenester, boliger, pensjon og vannforsyning ble gradvis hyppigere over hele landet.

Videregående studenter protesterer mot en 4. presidentperiode i Alger, Algerie, tirsdag 12. mars 2019. (AP Photo / Toufik Doudou)(AP Photo/Toufik Doudou)

Regimets finansielle handlingsrom til å kaste penger etter utfordringene minket stadig, så protestene varte lenger og ble mer intense – og har nå kulminert i dagens massedemonstrasjoner.

Geoff Porter i NARC mener at problemene i Algerie kan eskalere ytterligere hvis lavkonjunkturen i olje- og gassmarkedet vedvarer: – Det er større sannsynlighet for politisk ustabilitet hvis råoljeprisen forsetter å holde seg lav i mer enn to år, sier han om framtidsutsiktene.

NUPIs Morten Bøås er i stor grad enig i Geoff Porters argumenter, og presiserer: – Jeg ser ikke for meg et umiddelbart fall for regimet, men det er klart at deler av det som har holdt det ved makten har vært evnen til å bruke oljepenger til å smøre ganske brede subsidier utover i samfunnet – spesielt rettet mot de mest fattige. Hvis det blir mindre muligheter for detet fremover, så kan landet oppleve økt politisk ustabilitet, argumenterer den norske Afrika-eksperten, og fortsetter:

– Økonomien er ikke i bra stand, men samtidig har nå oljeprisen til en viss grad stabilisert seg, og det er til fordel for regimet. Selv om det har kleptokratiske trekk, stjeler de ikke alle pengene selv. Det går penger inn i statsmaskineriet som sosiale tjenester, brødsubisidier, osv. Regimets og landets stabilitet er nok dog avhengig av at økonomien ikke blir noe dårligere i tiden fremover.

Gammel vin på ny flaske?

Demonstrantene hevder at presidenten bare er en front for mektige eliter som bruker sin innflytelse til å fremme sine egne økonomiske og politiske interesser. Bouteflika er kun en frontfigur for et større regime – kjent som le pouvoir – som består av en allianse av den politiske eliten, forretningsfolk, og militæroffiserer.

Algeries militære er en viktig del av regimet. Her ved stabsjef Gen. Ahmed Gaid Salah under militærparade i Algiers 1. juni 2018. AP Foto/Anis Belghoul, File)

At regimets ansikt utad nå sannsynligvis forsvinner, betyr således ikke nødvendigvis at det økonomiske- og politiske systemet per definisjon forandres og at situasjonen blir bedre med det første. Samholdet mellom regimet, dens støttespillere og maktstrukturene rundt Bouteflika kommer derfor til å bli avgjørende for tiden fremover.

Bouteflika er uansett ute, men om regimet fortsatt kommer til å bestå ved å rebrande seg selv er et annet spørsmål. I denne sammenhengen er Morten Bøås usikker på om regimet har kvittet seg med Bouteflika kun for å kjøpe seg tid, eller om det faktisk ønsker ordentlig politisk reform:

– Med disse masseprotestene så ble det helt klart at Bouteflika hadde utspilt sin rolle og ikke lenger hadde noen verdi for regimet. De har derfor valgt å trekke tilbake kandidaturet hans i stedet for å presse det igjennom – noe som de kanskje kunne ha gjort, sier han til Resett og presiserer:

– Det gjenstår dog å se om dette kun er en metode for å skaffe seg mer tid for at det gamle regimet kan reprodusere seg selv, eller om det vi ser nå er begynnelsen på reelle endringer,  fortsetter han og avslutter:

– Det er ikke umulig at dette kan være begynnelsen på en reformprosess, men vi vet for lite om posisjonene innad i regimet, og hvilke fløyer som nå eventuelt kan gjøre seg gjeldende fremover. Mye kommer til å være avhengig av om demonstrasjonene fortsetter fremover, om de fortsatt vil være fredelige, og hvordan sikkerhetsstyrkenes respons vil være.

Regional partner

Algerie er en stor og viktig nasjon med 40 millioner mennesker som er svært relevant for Europa på grunn av dens geografiske beliggenhet. Landet har vært en viktig regional partner for vestmaktene i flere år – både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Ikke bare har det vært en essensiell partner innen antiterror-operasjoner over hele Maghreb-regionen, men også essensiell for Europas energisikkerhets gjennom dens viktige rolle som leverandør av energi til land i Sør-Europa.

Stabilitet i Algerie er således ikke bare viktig for Maghreb-regionen, men også per definisjon for Europa. Med skrekkeksempelet Libya i friskt i bakhodet, har derfor europeerne vært veldig fraværende i sin kritikk av regimet siden demonstrasjonene bet seg fast i gatene. De frykter først og fremst ustabilitet – i ytterste konsekvens Algerie som en feilet stat – og velger derfor sine ord med omhu.

Udatert bilde av den tidligere lederen av al-Qaida i den islamske Maghreb (AQIM), emir Mokhtar Belmokhtar.
/ AFP PHOTO / ANI / HO

Økt politisk ustabilitet i Algerie kan distrahere myndighetene fra antiterror-innsatsen og åpne opp regionen for voldelige ekstremistiske grupper, samt gjøre det lettere for disse gruppene å komme seg til Europa. I denne sammenhengen har al-Qaida i det islamske Maghreb (AQIM) gjort det klart at de ønsker en shari’a-styrt stat i landet.

Det algeriske statsapparatet, på sin side, advarer utviklingen. Det viser til borgerkrigen på 90-tallet og krigen i Syria som et skrekkeksempel på hvordan ting kan utarte seg. I siste instans vil Algerie kunne gjennomgå en ny periode med betydelig politisk ustabilitet, som vil ha omfattende konsekvenser for regional stabilitet – inkludert det europeiske kontinentet – med en risiko for at en ny flyktningskrise kan finne sted.

Bøås forklarer nærmere:  – Det er ikke noe tvil om at europeiske land – spesielt Frankrike – frykter et politisk sammenbrudd i Algerie. Europa følger derfor situasjonen meget nøye og er bekymret for utviklingen, men jeg tror ikke at noen ser for seg en umiddelbar kollaps – noe à la Libya, sier han og fortsetter:

– Til det er den algeriske staten for sterk. Så lenge regimet ikke tyr til for hardhendte midler, så vil man heller ikke se noen forsøk på sanksjoner eller andre typer straffer fra Europa. Appetitten for regimeendring i Algerie blant større europeiske land er nok svært lav –  spesielt med tanke på utviklingen i Libya, argumenterer han.

Ingen rask løsning

Haim Malka. Deputy Director og Senior Fellow, Middle East Program. Foto: CSIS

Ifølge Haim Malka fra Center for Strategic and International Studies (CSIS), skal det finnes uenigheter innad i det algeriske regimet om veien fremover, men enn så lenge forblir det internt. Hvis, derimot, en offentlig uenighet blant høytstående militære offiserer, oligarker og øvre rekker i det politiske lederskapet – inkludert regjeringsmedlemmer –  kommer til overfalten, vil det kunne indikere begynnelsen på utbredt ustabilitet.

Kombinasjonen av en krise om uenigheter rundt Bouteflikas etterfølger og Algeries nåværende økonomiske krise kan således få dramatiske konsekvenser. Hvis uoverensstemmelsene mellom den politiske eliten og Algeries militære forblir og den svake økonomiske trenden forsetter, kan landet gå inn i en svært usikker periode.

Haim Malka tror at militæret vil forbli tungt involvert i beslutningstaking bak scenene, og forsøke å håndplukke Bouteflikas etterfølger. Han mener at beslutningene som hæren, stabssjefen og seniorkommandørene tar, vil være den viktigste faktoren angående hvilken retning landet kommer til å ta i ukene og månedene framover.

Bøås tror løsninger må rask komme på bordet for å unngå at situasjonen eskalerer ytterligere.

– Jeg tror personlig at hvis det ikke kommer en klar plan om et nyvalg relativt raskt, så vil ikke disse demonstrasjonene avta. Snarere så vil de fortsette og vokse i omfang, fordi folk ser at det gir resultater å gå til gatene, konkluderer NUPI-forskeren.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.