Krisesentersekretariatets leder Tove Smaadahl er kritisk til regjeringens nye handlingsplan mot voldtekt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Del

Regjeringen lanserte mandag en ny handlingsplan mot voldtekt. Krisesentersekretariatet er skuffet over planen og mener den mangler både tiltak og midler.

– Vi er skuffet over regjeringens handlingsplan. Den er full av fine ord, men lite konkrete tiltak og ingen midler, sier leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet til NTB.

Hun er spesielt kritisk til situasjonen i landets politidistrikter, som hun mener fører til at sakene ikke blir ferdigstilt innen rimelig tid.

Både etterforskningsledere og tillitsvalgte har det siste året varslet om manglende bemanning i politidistriktene, noe som fører til lengre behandlingstid for blant annet voldtektssaker og barnevoldssaker.

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører
Lengre saksbehandlingstid

– Politiets Fellesforbund har tidligere i år beskrevet situasjonen som helt uholdbar. Krisesentersekretariatet mener at den manglende prioriteringen av vold- og overgrepssaker i politiet setter liv og helse i fare, sier Smaadahl.

Politidirektoratet og Riksadvokaten har fastsatt et mål om gjennomsnittlig saksbehandlingstid i voldtektssaker på 130 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet.

Ifølge tall fra Politidirektoratet var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 217 dager i 2018. Det er en oppgang fra 198 dager året før og opp fra 178 i 2016.

Provoserende fra regjeringen

I en kronikk i VG om handlingsplanen skriver konstituert justis- og innvandringsminister Jon Georg Dale (Frp) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) at regjeringen «har levert et historisk løft av norsk politi».

Smaadahl betegner detter som provoserende.

– Handlingsplanen må ikke bli regjeringens alibi for å svikte de utsatte. Det trengs økte ressurser til politiet, det samiske samfunn trenger en egen handlingsplan og voldtekt i nære relasjoner må opp på den politiske agendaen, sier lederen for Krisesentersekretariatet.

Forebygging og ansvarliggjøring

Noen av hovedpunktene i handlingsplanen:

* Gi barn og unge bedre kunnskap i skolen om hva overgrep er. De skal lære om respekt for egne og andres grenser. Dette skal inn i den nye læreplanen, som skal fastsettes høsten 2019.

* Regjeringen vurderer en samlet gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd for å sikre at gjerningsbeskrivelser og strafferammer står i et fornuftig forhold til hverandre.

* Riksadvokaten skal vie særskilt oppmerksomhet til saker som gjelder voldtekt.

* Unge menn skal ansvarliggjøres og konsekvensene av å bli politianmeldt for voldtekt skal tydeliggjøres.

* Overgrepsmottakene skal gjøres bedre kjent for publikum. Incestsentrene, krisesentrene og støttesentrene for kriminalutsatte skal styrkes, slik at voldtektsutsatte får bedre oppfølging.

Det er Politidirektoratet som vil få ansvar for å koordinere oppfølgingen av planen. Hvert departement har ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor eget ansvarsområde.

Fakta om voldtekter i Norge

* Minst 9,4 prosent av alle kvinner og 1,1 prosent av menn er blitt utsatt for voldtekt.

* 87 prosent av dem som anmeldte voldtekt, var kvinner. 83 prosent var under 30 år.

* 98 prosent av alle som siktes for voldtekt, er menn. De fleste er mellom 15 og 30 år.

* I 2017 ble 1.798 voldtektssaker etterforsket. Det er opp fra 1.357 saker i 2013. Det er også en svak økning i antall saker med tiltale, fra 341 saker i 2013 til 382 i 2017.

* Tall fra Kripos viser at voldtekter oftest anmeldes av unge i aldersgruppen 13 til 21 år.

* 33 prosent av voldtektssaker blir oppklart.

* Politidirektoratet og Riksadvokaten har fastsatt et mål om gjennomsnittlig saksbehandlingstid i voldtektssaker på 130 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var i 217 dager i 2018.

* Regjeringen lanserte 25. mars en handlingsplan mot voldtekt, med tiltak fordelt på fem områder: Målrettet forebygging, styrket hjelpetilbud etter voldtekt, bedre oppfølging av gjerningspersonene, styrket etterforskning og behandling i rettsapparat.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Kripos, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Handlingsplan mot voldtekt.


Del