I et leserinnlegg med tittelen «Vi som ønsker politisk endring, må slutte å sløse bort tiden» argumenterer forfatter at tiden er knapp og at det er forgjeves at et nytt parti kunne være et reelt nasjonalkonservativt alternativ.
Det stemmer som artikkelforfatteren sier; tiden er kritisk. Derfor har jeg og Selvstendighetspartiet tatt initiativ og ansvar. Hvis man ønsker endring kan man ikke vente på at noen andre skal gjøre jobben for en. Som ordtaket sier; «Vil man ha noe gjort, så må man gjøre det selv».
Artikkelforfatteren argumenterer videre for at slike forsøk bare vil være «selvbrunbeisningsprosjekter». Som leder for Selvstendighetspartiet og medlem av SIAN må jeg komme med noen avklaringer angående vårt tidligere listesamarbeid med Alliansen og SIAN sin kamp for ytringsfrihet og legitime islamkritikk.
Før stortingsvalget 2017 var det en åpning for et nytt landsdekkende nasjonalkonservativt parti. Partilederen i Alliansen var et friskt pust på patriotisk side da han dukket opp etter valgseieren til Trump. Han var forholdsvis ukjent, og kom fra den libertarianske fløyen i norsk politikk. Lite visste vi hvordan dette skulle utvikle seg. Dette «lysglimtet» var nettopp bare et glimt, som fort selvdestruerte.
Les også: SIAN tiltalt for «muslimhets» – Et angrep på en av oss, er et angrep på alle
Jeg er helt enig i at Alliansen endte som et «selvbrunbeisningsprosjekt», og jeg avsluttet samarbeidet når dette ble avslørt gjennom partilederens egen Twitter konto.
Jeg er derimot dypt uenig i at SIAN driver med «selvbruning». Medlemmene og ledelsen i SIAN er modige mennesker som ofrer karrieremuligheter og betaler en høy personlig pris for sin åpne og vokale kritikk av Islam. Det er selvfølgelig lett å komme med kritikk i form av et leserinnlegg som publiseres anonymt under et alias. Faktisk handling krever mye mer.
Problemet er ikke mennesker med hjerte på rett sted, som gjør en innsats. Problemet er alle som ønsker endring, men som ikke gjør noe. Tiden for å luske rundt i skyggene er forbi. Man må åpent og helhjertet si ifra hva man mener og står for. Dette må selvfølgelig gjøres på en smakfull og saklig måte, og det er nettopp dette Selvstendighetspartiet gjør.
Det er nettopp fordi man har så lite tid at man må være åpen og tydelig med hva man mener og hvor man vil. Gradvis og indirekte påvirkning har blitt prøvd før, og det har feilet hver gang. Konservative har gitt ved dørene hver gang radikale sosialister og andre har høylytt kommet med ytterliggående krav til endring. Man har kun bremset, men ikke stoppet eller reversert nedbrytingen av nasjonen og tradisjonelle verdier. Man må derfor bringe frem sin egen positive og vitale visjon for fremtiden om hva det vil si å være et folk, en nasjon og et felleskap.
Jeg vil derfor komme med følgende oppfordring:
La oss være rause med hverandre, vi trenger ikke angripe andre patrioter som mener godt. La de tusen blomster blomstre, finn en organisasjon eller parti som du vil engasjere deg i og gjør noe.
Les også: Realister i alle leire, foren dere!
Jeg tror det vil komme en konsolidering på nasjonalkonservativ side, forhåpentligvis til Stortingsvalget 2021. Om FRP skulle bli revet i to ved at de nasjonalkonservative bryter ut og danner et nytt parti kunne de fort få vind i seilene. Det viktigste er at vi drar i samme retning. Sammen beveger vi det politiske landskapet, uavhengig av hvilken organisasjon eller plattform en engasjerer seg i. Selv tror jeg på at de etablerte partiene trenger en ekstern kraft som drar dem i vår retning. Kanskje er ikke det noe for deg. Det er greit, bare gjør noe.