I fjor fikk 10.300 utlendinger norsk statsborgerskap. Det er under halvparten så mange som året før da det ble innvilget 21.600 statsborgerskap.
17 prosent av de nye statsborgerne i 2018 kommer fra land i Europa, mens 72 prosent kommer fra asiatiske og afrikanske land, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
De siste ti årene har til sammen 136.600 utlendinger blitt norske statsborgere, så fjorårstallene ligger noe under snittet.
Somaliere utgjorde med omtrent 1.900 nye statsborgerskap den største gruppen som ble norske borgere i 2018. Deretter fulgte eritreere med omtrent 1.100 og irakere med 600 tildelinger.
I 2017 var 56 prosent av de nye statsborgerne kvinner, mens tilsvarende tall i 2018 var 51 prosent. De siste 20 årene har noen flere kvinner enn menn fått norsk statsborgerskap.
Fordelingen på kjønn varierer mye mellom de opprinnelige statsborgerskapene. Det var mer enn tre ganger flere kvinner enn menn blant tidligere statsborgere fra Brasil, Ukraina og Thailand. På den annen side var Sudan og Afghanistan to av de gruppene med lavest andel kvinner som fikk norsk statsborgerskap.
Rundt en tredel av de nye norske statsborgerne er under 18 år. I denne aldersgruppen utgjør somaliere 47 prosent av dem som blir norske borgere, mens pakistanere utgjør 18 prosent.
De nye norske statsborgerne kommer fra rundt hundre ulike land. Nesten ni av ti søkere fikk innvilget søknaden, ifølge Utlendingsdirektoratet. Som hovedregel må man ha hatt sju års lovlig opphold i Norge før man kan søke om norsk statsborgerskap.
I tillegg til dem som fikk norsk statsborgerskap, fikk 14.500 personer permanent oppholdstillatelse. Her topper syriske borgere listen med vel 3.000 oppholdstillatelser. Eritreere er på andreplass med 2.400, fulgt av somaliere med 1.400 og filippinere og afghanere med vel 800 oppholdstillatelser hver.
For å få permanent oppholdstillatelse må man ha hatt lovlig opphold i Norge i minst tre år, man må kunne forsørge seg selv, og man kan ikke være straffedømt.