CO2-utslippene fra fossil energi gjorde et nytt hopp i 2018, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Mye av økningen kommer fra kullkraft.
– Vi så en ekstraordinær økning i den globale etterspørselen etter energi i 2018, sa IEA-sjef Fatih Birol tirsdag.
Økningen i energiforbruket førte også til vekst i utslipp av CO2, den viktigste av klimagassene som bidrar til global oppvarming.
IEA anslår at veksten i de globale energi-relaterte utslippene var på 1,7 prosent. Økningen var den kraftigste siden 2013.
Fjorårets utslippsøkning var like stor som de samlede årlige utslippene fra hele verdens luftfart, ifølge IEA.
Utslippene skyter fart samtidig som forskere etterlyser store utslippskutt for å unngå dramatisk global oppvarming.
Hundretusenvis av skoleelever og unge demonstrerte nylig i en lang rekke land med krav om mer effektive klimatiltak. I Norge ble det holdt store elev-protester fredag i forrige uke.
IEA bekrefter tendensen i foreløpige anslag som ble presentert i desember av Global Carbon Project. Anslagene tydet på at CO2-utslippene knyttet til fossil energi og sementproduksjon i fjor hadde steget med 2,7 prosent.
Økningen skyldes blant annet økonomisk vekst og større behov for energi til både oppvarming og aircondition. I en rekke land var det ekstremt varmt i fjor sommer, noe som økte behovet for avkjøling.
Fossil energi og industriprosesser er samlet sett den viktigste kilden til utslipp av CO2.
Av de fossile energikildene brukes kull i kraftverk, mens olje i stor grad går til transport. Naturgass brukes både til strømproduksjon, industri og oppvarming.
I tillegg til dette kommer menneskeskapte utslipp av CO2 og den kraftige klimagassen metan fra blant annet landbruk og avskoging.
Klimagasser slipper også ut fra en rekke naturlige kilder. En av disse er smeltende permafrost i Arktis – som ventes å forårsake større utslipp etter hvert som verden blir varmere.
Mesteparten av økningen i energiutslippene i fjor kom fra kullkraftverk, ifølge IEA. Mange av disse kraftverkene befinner seg i Asia.
Utslippene økte både i Kina, India og USA, mens de sank i Tyskland, Japan, Storbritannia og Mexico.
Utbyggingen av sol- og vindkraft skjer i svært høyt tempo, og veksten i solenergi skal i fjor ha vært på hele 31 prosent.
Men denne veksten skjer fra et lavt nivå. Dermed går ikke utviklingen fort nok til å veie opp for den økende bruken av energi.
– Det viser nok en gang at vi raskt må ta flere grep på alle fronter, sier IEA-sjef Fatih Birol.
CO2-utslippene lå ganske stabilt i noen år fram til 2017, noe som gå håp om at de hadde stabilisert seg. Men nå har de igjen steget betydelig to år på rad.
Fakta om globale klimaendringer
* Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå omtrent 1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Noen deler av verden opplever raskere temperaturøkning enn andre.
* Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
* Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.
* Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.
* Så langt er det lite som tyder på at de globale CO2-utslippene vil slutte å vokse med det første. Klimaendringene antas derfor å bli mer omfattende de neste tiårene.