Igjen blir jeg forundret over at norske myndigheter klarer å gjøre en nesten-katastrofe som ville ha skjemt ut Norge i hundre år, til et enormt selvskryt over norske myndigheters innsats.
Som utenforstående har jeg merket meg følgende:
- Det blir påstått at de to norske losene anbefalte å reise over Hustadvika når det var meldt storm. Det er i så fall elendig sjømannskap med tanke på at dette var et cruiseskip med eldre passasjerer som uansett ville fått et helvete i stormen. Men losene får selvsagt varm støtte fra myndighetene.
- Det blir påstått at skipet er bygd for slikt vær. Det er 30 meter høyt og stikker 6 meter dypt, med enorme vindfang i hundrevis av balkonger. Med vind sideveis så vi at stabiliteten var som en middels badeball.
- På siden kunne vi telle tre livbåter. Det er ikke rare greiene når vi vet at i ulykker i dårlig vær så kan stort sett bare livbåtene på en side låres. Det kunne blitt trangt om plassen når 1300 personer skulle i livbåtene.
- Det blir påstått at man trengte dagslys og roligere vær for å få om bord slepevaier? Det tok i hvertfall ca 20 timer. Jeg trodde vi hadde slepeberedskap over hele kysten? Vi har kanskje det, men de trenger finvær og godt humør for å slepe større båter?
- Hvorfor ble det brukt kun ett helikopter av gangen?
- Hvorfor tillater Norge bruk av cruiseskip langs norskekysten med internasjonalt mannskap? Norsk turisme blir bare viktigere og viktigere, og folk har råd til å betale for kvalitet. At de to hurtigrutene la seg til kai sier egentlig alt.
- Som med Helge Ingstad ulykken så er det merkelig at et så stort skip ikke er passet på av maritim trafikktjeneste når det går så nærme land.
- Tåler ikke redningsskøytene våre storm? Begge som ble sendt ut tålte ikke været, og måtte gjøre vendereis. Hva hvis skipet hadde kantret?
- Hvorfor tok det så lang tid å få i gang maskineriet? Burde ikke norsk ekspertise bidratt umiddelbart?
- Som med Ingstad-ulykken så framstår det som ren flaks at elendig sjømannskap ikke forårsaket en katastrofe, og igjen så kommer det nok til å ta år før en konklusjon kommer, og lite blir gjort. Men igjen så er Norge verdensmestere i opprettelse av kriseteam! Hurra for oss!