Tankesmieforfatter og historiker Bård Larsen skriver i Civita om Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum. Hans påstand er at Senterpartiet representerer en form for «populisme» som kan være farlig.
«Populismen er mangetydig, men har et par åpenbare fellestrekk, nemlig unyanserte fremstillinger av folk og elite, samt vektlegging av en slags folkelig allmennvilje, gjerne fremstilt som «folkevilje». Det er liten tvil om at språklige vendinger som folk og elite og folkevilje er gjennomgangstoner fra Senterpartiet, og at det har vært slik lenge.»
Han påstår videre at dette bryter med «liberal pluralisme».
Teksten til Larsen er et godt eksempel på hvordan debatten i Norge har gått fra å dreie seg om substansielle spørsmål, til en ørkesløs diskusjon om hvilke ord og begrep vi skal benytte oss av.
Det er selvsagt ikke noen motsetning mellom et tydelig forsvar av liberale verdier og individets rettigheter og samtidig slå fast at det går en motsetning i Norge mellom den meningsbærende eliten, avisjournalister, redaktører, forfattere, kunstnere, pr-folk og andre som livnærer seg av å prakke meningene sine på andre mennesker, og folk flest.
Dette betyr ikke, slik Bård Laresen vil ha oss til å tro, at folk flest mener én bestemt ting eller at det å snakke om folk flest innebærer en forestilling om et «autentisk folk».
Dette er et spøkelse Larsen maner fram, men det har ingen rot i virkeligheten. Trygve Slagsvold Vedum har aldri sagt noe sånt.
Strategisk
Det er imidlertid interessant å merke seg angrepene på Senterpartiet fra Civita. For Civitaleder Kristin Clemet var firepartisamarbeidet med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti et langsiktig og strategisk mål. Det målet er nå oppnådd, men prisen man betaler er at både Venstre og Frp rammes hardt.
Selv om ingen snakker høyt om det, hviskes det i krokene i flere borgerlige partier om å strekke ut en arm til Senterpartiet. Erna Solbergs invitt til samarbeid lokalt etter kommunevalget i 2019 må også tolkes i et slikt lys. Tallenes tale er nemlig ganske klare. Det kan bli vanskelig å sikre et borgerlig gjenvalg i neste regjeringsperiode. Samtidig er det kaos på rødgrønn side. Selv om det ikke er veldig sannsynlig, er det ikke helt utenkelig at Senterpartiet kan vurdere å bytte side, i hvert fall i løpet av perioden 2021-2025, om de rødgrønne ikke makter å etablere et styringsdyktig samarbeid.
Civita ser imidlertid ut til å være fast bestemt på å stikke kjepper i hjulene for dette, med tankesmiens skamløse brunbeising av helt legitime politiske oppfatninger.