Vindmøller på Smøla i Møre og Romsdal. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Google «nei til vindmøller» og se resultatet. Det koker av misnøye og protest over hele landet, fra Lindesnes til Finnmark.

Den gigantiske vindkraftutbyggingen som er i gang i Norge er i ferd med å vekke et lokalt engasjement vi neppe har sett siden EU-kampen, og den kan bli det mest kontroversielle prosjektet i vår tid. Flere opprop er i gang på nettet.

Noen eksempler på stemningen lokalt:

Sier kontant nei til vindmøller på Valdresflya. Samlet vindmølle-nei i Kvinesdal. Klart nei til vindmøller på Voss. Bodø bystyre sier nei til vindmøllepark på Helligvær. 51,6 prosent sier nei til vindkraft i Solund.

Laksevåg Arbeidersamfund sier nei til vindmøller i Stølsheimen. Folket sier rungende nei på Frøya. BKK vurderer vindkraft – eierkommunene sier nei. Ros til Rogaland Høyre for vindkraft-nei. Nord-Odal sier nei til flere vindmøller. Melhus kommunestyre sier nei til Brungfjellet vindkraftverk.

Det begynner å gå opp for folk hva som er i ferd med å skje. Lokalpolitikere har rykte for å tenke som prinsessa, de selger gjerne både skjorte, sjel og bestemor for ei krone. Men også de ser ut til å ane stemningsskiftet nå.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE, avgjør konsesjonen. Det er allerede eksempler på at de har overkjørt kommuner. Men heller ikke de kan motstå hva som helst av konfliktnivå. For ikke å snakke om politikerne som er satt til å styre dem. Hører du, Erna?

NVE «tror» at vindkraftproduksjonen vil være 25 TWh i 2030, mot snaut 3,9 TWh i 2018, men understreker at det er «svært usikkert hvor mye ny vindkraft vi vil få i Norge». Det forbeholdet er nok klokt, med den utvikling vi nå ser i opinionen.

Også miljøorganisasjoner, som lenge har vært helfrelst på klimatanken, har begynt å tenke nytt. Viktigst av disse er den største og eldste, Naturvernforbundet med 20 000 medlemmer, som på landsmøtet i fjor høst sa klart og utvetydig nei til vindkraft.

Turistforeningen vil skjerme viktige naturområder, og legge mer vekt på energiøkonomisering og -sparing. Vindkraft er spredt energi, og relativt små kraftmengder krever store naturinngrep.

Norge har overskudd på kraft, og trenger ikke vindkraft. Det er stort sett utenlandske kapitalinteresser som kjøper opp kraftverkene. Strategien er at norske selskaper opptrer som døråpnere og stråmenn for disse. Det er lite å hente for lokalsamfunnet.

Klima er eneste argument for vindkraft, og det er bygget på en løgn.

Innlegget ble først publisert på Oljekrisa.no