Professor Steinar Holden fra Universitetet i Oslo presenterte ekspertgruppens forslag da han torsdag overrakte rapporten til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
– Veldig mye forskning og erfaring viser at økonomiske insentiver virker, men ofte er det behov for andre ting i tillegg, sier han.
Sentralt i rapporten står en endret sykepengeordning: Ved å bruke gradering skal en sykemeldt kunne få forlengelse av den maksimale varigheten på sykepengeperioden til inntil 18 måneder. Økt gradering vil gi sterke insentiver til å komme tilbake i arbeid, ifølge Holden.
– Forskning tyder på at dette vil føre til redusert sykefravær og færre på AAP (arbeidsavklaringspenger), sier han.
Norge har et høyt sykefravær i internasjonal sammenheng, og ekspertene foreslår derfor å endre sykepengeordningen, blant annet ved å redusere kompensasjonsgraden til 80 prosent etter 6 fulltidsmåneder.
– Forslaget innebærer for eksempel at man ved 50 prosent gradering får 100 prosent kompensasjon i inntil 12 måneder, og deretter inntil 6 måneder med 80 prosent kompensasjon, skriver utvalget.
Videre foreslår ekspertgruppen delvis å forskyve arbeidsgivers finansieringsansvar fra korttidsfravær til langtidsfravær, innenfor en kostnadsnøytral ramme for arbeidsgivere samlet.
– Perioden der arbeidsgiver dekker alle sykepengeutgiftene forkortes fra 16 til 7 dager. I resten av sykefraværet skal arbeidsgiver dekke 10 prosent av sykepengene opp til 50 prosent av fulle sykepenger, og deretter anslagsvis 25 prosent av sykepenger ut over dette.
Samtidig er 330.000 nordmenn registrert som uføre. For å få flere av disse i jobb foreslår utvalget en omlegging av uføretrygden blant annet gjennom innføring av såkalt helsejustert lønn.
– Det innebærer et uførevedtak hvor man får et anslag på reduksjon i produktivitet per time. Arbeidsgivere betaler en timelønn som bygger på ordinær lønn, justert for reduksjonen i produktivitet. Uføretrygden gis da som kompensasjon for redusert timelønn, og eventuelt også for redusert arbeidstid, heter det.
Utvalget foreslår reduserte minstenivåer for arbeidsavklaringspenger for unge, og mest for de aller yngste, men samtidig økt oppfølging.
– Innsparingene ved reduserte trygdeytelser bør først og fremst brukes for bedre oppfølging for unge som står i fare for å havne utenfor arbeidslivet, heter det.
Ekspertene tar også til orde for tettere oppfølging og økte ressurser til arbeidsrettede tiltak, tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre, redusert aldersgrense til 70 år og gjennomgang av særaldersgrensene. De vil også gi Nav mer penger til å følge opp sine brukere
Utvalget fikk for vel ett år siden i oppdrag å komme med forslag til tiltak for å flere i jobb.
Selv om norsk økonomi går bra, har Hauglie pekt på at innvandrere og funksjonshemmende i for stor grad står utenfor arbeidsmarkedet, og at det er blitt flere unge på helserelaterte ytelser.
Rapporten er bare første skritt i prosessen. I fase to skal partene i arbeidslivet og fagekspertene det neste året fortsette drøftingen og ta stilling til forslagene fra ekspertgruppen og eventuelle ytterligere forslag.