Klassekampen-redaktør Mari Skurdal mener at den nye mediestøtten kan gis til lokalavisene uten at det går ut over riksavisene.
– Jeg syns det er fint at de vil styrke lokalavisene. Men det er leit at de vil gjøre det på bekostning av mediemangfoldet generelt ved å ta fra de riksdekkende meningsbærende avisene, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen.
Klassekampen var den avisen som fikk mest statlig støtte i fjor – knappe 43 millioner kroner.
Fredag presenterte kulturminister Trine Skei Grande (V) regjeringens nye melding om mediestøtte på landsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA) i Drammen.
Den nye mediestøtten innebærer blant annet en omfordeling til små, lokale aviser. På sikt vil dreiningen innebære en reduksjon til aviser som i dag får mest pressestøtte. Det gjelder særlig riksdekkende aviser som Dagsavisen, Klassekampen og Vårt Land.
Skurdal er spesielt bekymret for distribusjon og trykkekostnader når noen prioriteres fremfor andre.
– Det er kjempefint at kulturministeren vil glede de lokale avisene rundt om i landet, men hvis hun om en uke skal endre postloven slik at de ikke kommer ut, er ikke støtten verdt noe. Trygge rammer innebærer også at staten skal kunne bistå i distribusjonen.
Ifølge kulturministeren vil dreiningen i mediestøtten skje gradvis slik at den totale støtten økes i en periode. I år har mediene fått 586 millioner kroner over statsbudsjettet.
– Det er en forestilling om at det er en slags kneik de norske mediene skal komme over, men det er ingenting som tilsier at de strukturelle utfordringene vil endre seg, sier hun.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) støtter økt støtte til de minste lokalavisene, men sier til NTB at de savner et tiltak for de større lokalavisene og regionavisene.