Camilla Ahamath skriver i et debattinnlegg i BT 26.03 at det er å være kritisk til innvandring er tullpreik, og egentlig er rasisme skjult bak et «forfinet» ord som er blitt mer tolerant i hverdagstalen.
Hun starter innledningsvis med: – Ikke la det være noen tvil, jeg snakker om den ekstreme høyresiden.
Men er det virkelig bare de hun sikter til?
Undertegnede er oppriktig skremt av hva innvandring har gjort med vårt land om man ser på voldstatistikkene, overfall, voldtekt og gjengkriminalitet, narkotika mm. For ikke å snakke om hva innvandring koster vårt samfunn i sosiale utgifter. Det er anslått totale kostnader på svimlende 250 milliarder pr år når alt regnes sammen.
Om tallet stemmer skal ikke jeg uttale meg om, men at det er mye penger som går den veien er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at kvinneundertrykking skjer i bestemte innvandrermiljøer, der kjønnslemlestelse av kvinner er normalen.
Samt at de ikke skal vise hud offentlig for å forhindre andre menns lyster. Enkelte moskeer er og blitt «drivhus» for ekstreme miljøer ang rekrutering til IS og andre grupperinger som jobber mot den Norske samfunnsstrukturen. Dette er uomtvistelige fakta!
Når det er skrevet så vil jeg poengtere at dette er nok mindretallet av innvandrere som begår slike handlinger. Men de ødelegger for den ellers liberale innvandrer som bare vil ha asyl og hjelp. De som bidrar til vårt samfunn.
Mennesker som Mahad Mahamud var med på å ødelegge for innvandrerasylet.
Han var det vi ønsker oss av innvandrere til Norge. Kom og fikk skole, utdannelse og en skikkelig jobb. Men når det viser seg at han kom til Norge på falskt grunnlag så ødelegger han for så mange andre. Hvordan skal vi ha tiltro til mennesker som systematisk undergraver det systemet som er der for å hjelpe?
Det livsfarlige tankegodset til nynazister og terrorister er de langt fra alene om å inneha.
Hatet mot mangfold er blitt så brutalt at flere av mine engasjerte og sterke venner nå velger å trekke seg ut av samfunnsdebatten.
De orker ikke lenger å være en motvekt i hatefulle kommentarfelt.
Her skriver Camilla Ahamath det rett frem. Det er ikke bare den ytterste høyreekstremisten hun sikter til, men den gjengse mann og kvinne i gaten.
Jeg vil påstå hun tar feil. Det er utskuddene som fremmer slikt tankesett.
De sitter på gutterommet hjemme hos mor og slenger ut edder og galle uten å tenke over hva de skriver. Hadde du konfrontert de face to face hadde nok du sett hvor lite som ligger bak deres ytringer. De slenger ut en kommentar og fryder seg over responsen, for så å snu seg til dataspillet og colaen der deres verden består i spill og lek. Og mammaen som roper om gullgutten har noe skittentøy han skulle hatt vasket…
Hatet mot mangfoldet som Camilla beskriver er blitt så brutalt at flere av hennes venner velger å trekke seg fra samfunnsdebatten er krisemaksimering.
Undertegnede skriver mye for Resett, noe for Document men og for NRK og Bergens Tidende mf. Og jeg har endelig fått mitt pass påskrevet for mine meninger i kommentarfeltet.
I alle avisene. Men det hindrer ikke meg å lese de, ignorere de, og skrive videre. Det er tross alt eneste måten å få mine meninger ut og bli hørt. Så får nå utskuddene skrive og mene det de måtte ønske. Jeg lar meg ikke bli brakt til taushet for en annens ytring.
Kongnitiv bias er treffende på begge sider av denne debatten. Man får ofte skylapper når man utelukkende bare ser det negative, uansett ståsted.
Noe som Lasse Josephsen så inderlig vel vet når han skriver artikkelen «Virkelighetsoppfatningen kan sakte, men sikkert vrenges, til du ender opp med å dyrke ekte rasisme.»
Om HRS driver med Fake News skal ikke jeg uttale meg om, jeg har aldri etter gått deres kilder i særlig grad. Men jeg leser en del av det de skriver, samme som med Document og Resett. Men på samme måte som jeg leser Bergens Tidende og andre medier så hopper jeg stort sett bukk over alt som har med sport å gjøre, kakeoppskrifter, slankesaker og siste nye ang Bjørgen har fått barn nr2. Altså, jeg leser de sakene jeg finner interessante for meg. Og de jeg leser tolker jeg ikke som en definert sannhet. Jeg holder de opp mot hva jeg selv anser og mener. Det er tross alt bare et menneske bak de artiklene, en person som har skrevet en sak sett ut ifra en blanding av hans/hennes overbevisning om etablerte fakta i saken. Noe vi absolutt kan se igjen i siste skandalen i VG. Men den saken skiller seg enda mere ut politisk.
Men at det finnes fakta i de publiserte sakene HRS har publisert, er tilfelle.
Men motbevis meg gjerne på det.
La meg avslutningsvis bestemt ta avstand for all form for terrorhandlinger, uansett fra hvilken side de måtte komme fra. Holdninger som oppfordrer til drap og lemlestelse, vold, krig og overfall, voldtekt.
Men på samme talerstol må vi og stå for ytringsfrihet. No platforming som enkelte ønsker for å tie i hjel ytringer som ikke samsvarer med ens egne holdninger er ikke veien å gå. De må bekjempes med logikk og faktabaserte saker som undergraver deres ideologi. Som stopper deres evne til å rekruttere flere til deres rekker.
PS: Saken ble forsøkt publisert i Bergens Tidende som tilsvar til deres kronikk, men ble avvist. Det viser seg og at Bergens Tidende ved BTs debattredaktør. Liv Skotheim henvendte seg til HRS og ville ha et svar på debattinnlegget til Camilla Ahamath før det gikk i trykken. Og uten å oppgi hvem som hadde skrevet saken.
HRS sitt svar som ble publisert i etterkant av BT kan dere lese i sin helhet her.