Illustrasjonsbilde. Colosseum i Roma. Foto: Eye Ubiquitous/REX
annonse

Det moderne Europas manglende evne til å skape verdensledende teknologibedrifter vitner om et politisk regime som har spilt fallitt og en økonomisk modell som hører skraphaugen til.

I en tale i midten av mars advarte Østerrikes kanseller Sebastian Kurz mot at Europa har blitt en sinke innen innovasjon og økonomisk nyskapning i et globalt perspektiv. Han kritiserte EU-land for å være for å tilfredse og passive – noe som hemmer kontinentets økonomiske konkurransedyktighet på verdensbasis.

Empirisk data viser at Europa ikke lenger er i stand til å skape gründerbedrifter som ender opp som verdensledende multinasjonale selskaper. I dag stammer brorparten av Europas største multinasjonale bedrifter fra førkrigstiden. Kontinentet sakner stadig akterut i flere økonomiske sektorer, og har snart ikke noe konkurransefortrinn igjen.

annonse

Europas raske relative økonomiske nedgang kan best forklares med sosialistiske oversjenerøse velferdsstater som belønner lediggang og straffer entreprenørskap. Europeiske bedrifter må jobbe imot et ufordelaktig skatteregime og svært konkurransehemmende reguleringer, som hindrer teknologisk innovasjon og skader konkurransedyktighet internasjonalt.

Forskjellen mellom Europa og USA når det kommer til innovasjon er iøynefallende og svært bekymringsverdig med tanke på helsen til Europas økonomier i fremtiden. Kontinentets realpolitiske innflytelse internasjonalt vil også lide. Utviklingen burde vekke en varsellampe for alle som vil Europa godt.

Solnedgangskontinentet

I økonomisk sjargong finnes det som kalles soloppgangs- og solnedgangsindustrier. Soloppgangsindustrier defineres som «økonomiske sektorer som er nye eller relativt nye – som vokser fort og forventes å bli viktige i fremtiden». Solnedgangsindustrier defineres som «eldre økonomiske sektorer som stagnerer eller er i tilbakegang, og som har passert sine topp- eller boomperioder».

I denne sammenhengen, kan alle av Europas 10 største børsnoterte firmaer grovt defineres som solnedgangsindustrier. De fleste av kontinentets største bedrifter ble etablert på andre halvdel av 1800-tallet, eller første halvdel av 1900-tallet, og opererer i svært konkurranseutsatte økonomiske sektorer.

Les også: De gule vestene og maktesløse franske presidenter

annonse

Ifølge Investopress, var de 10 største europeiske bedriftene i mars 2018 Royal Dutch Shell (stiftet i 1890), Nestlé (stiftet i 1866), Anheuser Busch Inbev (kan spores tilbake til 1366 men eksisterer i sin nåværende form siden 1960), Novartis (stiftet i 1859), Roche (stiftet i 1896), HSBC (stiftet i 1865), Unilever (stiftet i 1929), LVMH (stiftet i 1854), Total (stiftet i 1924) og BP (stiftet i 1909).

Ved en nærmere titt på denne lista, kan man se at det er snakk om oljeindustrien, matbransjen, legemiddelindustrien, motebransjen, og finansielle tjenester – dette er mettede økonomiske sektorer som sannsynligvis ikke har nye boomperioder foran seg.

Soloppgangslandet

I motsetning til Europa, kan hele 6 av 10 av USAs største bedrifter defineres som soloppgangsindustrier. Dette er firmaer som ble stiftet sent på 1900-tallet eller tidlig 2000-tallet og som har fremtiden foran seg.

Ifølge Investopress, var de 10 største amerikanske bedriftene i mars 2018: Apple (stiftet i 1976), Google (stiftet i 1998), Microsoft (stiftet i 1975), Amazon (stiftet i 1994), Berkshire Hathaway (stiftet i 1839), Facebook (stiftet i 2004), Exxon Mobil (stiftet i 1911), Bank of America (stiftet i 1904), Walmart (stiftet i 1962) og Wells Fargo (stiftet i 1852).

annonse

Les mer: Siste fase av den «sosialistiske utopi»: Venezuela reiser inn i absolutt kaos

I motsetning til Europa er denne listen er dominert av unge teknologiselskaper som tilbyr produkter og tjenester med en stor grad av vendor lock in – som gjør dem svært resistente mot internasjonal konkurranse og gir dem et stort potensial for videre vekst.

Tallene taler for seg selv. Ifølge Investopress i mars 2018 var den samlede verdien av USAs 10 største børsnoterte selskaper 5.069 milliarder dollar, mens den totale verdien av Europas mest verdifulle børsnoterte bedrifter var 1.932 milliarder dollar. De 10 største amerikanske børsnoterte firmaene var altså over dobbelt så mye verdt som de europeiske.

Sammenlignes de 50 og/eller de 100 største børsnoterte selskapene på begge sider av Atlanterhavet, blir forskjellen enda mer markant. USA gruser rett og slett Europa i innovasjon og økonomisk nyskapning.

Der ingen enhjørninger bor

Ordet «enhjøringsbedrifter» er et relativt nytt konsept innen økonomi og finans og defineres som «ethvert teknologisk oppstartsselskap som har nådd en markedsverdi på 1 milliard dollar, bestemt av private eller offentlige investeringer.»

Teknologisk innovasjon og økonomisk nyskapning i et gitt samfunn kan således måles gjennom antallet enhjørninger det klarer å skape. Når innovasjon blir målt på denne måten, slår Europa enda dårligere ut. Tallene vitner om et kontinent som blir til grader akterutseilt i viktig økonomisk nyskapning, ikke bare av USA, men også av resten av verden – spesielt Asia.

Av de 280 selskapene som ble definert som enhjørninger i 2018, var det kun 17 som hadde opphav i Europa – mot 127 i Kina, 89 i USA, 21 i India, 7 i Sør-Korea, 4 i Indonesia, 3 i Hong Kong, 2 i Singapore, og 10 andre land som hadde én enhjørning hver.

Det er ingen grunn til at Kina skal ha 7,5 og USA skal ha 5 ganger så mange enhjørninger som Europa. Disse tallene vitner om et kronisk sykt europeisk økonomisk regime – som undergraver innovasjon og hindrer økonomisk vekst.

Det var en gang

Det har ikke alltid vært slik. En gang var europeiske firmaer i det øverste sjiktet i den internasjonale næringskjeden i teknologiprodukter. På 90-tallet og ved årtusenskiftet produserte Europas mange teknologifirmaer mobiltelefoner, datamaskiner og TV-apparater i verdensklasse. Bedrifter som Nokia, Ericsson og Philipps var helt i spissen for den teknologiske utviklingen i verden, men slik er det ikke lenger.

Dessverre ble disse firmaene raskt utkonkurrert og ble i det store og det hele helt utradert fra markedet – som har ført til at Europa har blitt helt akterutseilt i teknologisektoren. Fra være et kontinent som huset flere ledende teknologifirmaer og som hadde en sterk posisjon i teknologisektoren på 90-tallet og rundt årtusenskiftet, finnes det nå bare smuler igjen.

Europeiske teknologifirmaer er nå «knøttsmå» relativt sett på verdensbasis. Europa faller langt bak land som kontinentet i prinsippet skal kunne konkurrere og sammenligne seg med. Det finnes ingen europeisk teknologiverdensmester som Apple, Google, Amazon og Facebook i USA, Tencent og Ali Baba i Kina, eller Samsung i Sør-Korea, for å nevne noen få eksempler.

Trollet som spiste seg for fet

Denne utviklingen har ikke funnet sted fordi europeerne er mindre innovative eller mindre intelligente enn sine konkurrenter. Det har skjedd fordi europeiske myndigheter ikke har lagt til rette for at disse bedriftene skal kunne effektivt innovere, vokse videre og ekspandere internasjonalt.

Den mest nærliggende forklaringen for den negative utviklingen er at Europas bedrifter blir holdt igjen av et skatteregime som bygger opp under en oppblåst velferdsstat, samt et selvpålagt konkurransehemmende regulatorisk regime som kveler innovasjon og bremser forretningsekspansjon.

I en rapport fra Verdensbanken i 2012 kommer det frem at Europa står for 58 % av all verdens velferdsutgifter, mens kontinentet kun har 7 % av verdens befolkning. Et slik velferdsregime er naturligvis svært dyrt å opprettholde og må finansieres gjennom skatter og avgifter som er langt høyere enn andre steder – som igjen undergraver europeiske bedrifters konkurransedyktighet verden rundt.

Selvdestruktivitet

Det finnes nok noen som ønsker denne utviklingen velkommen og ser på store multinasjonale firmaer som selve kjernen i problemene vi nå står ovenfor, men slike argumenter er ikke bare selvdestruktive, men også irrelevante. De tar rett og slett ikke innover seg hvordan det internasjonale systemet fungerer.

Det er ingen hemmelighet at de aller fleste vest-europeiske velferdsstater sliter med strukturelle økonomiske statsunderskudd som må finansieres gjennom salg av statsobligasjoner. Dette er en ikke-bærekraftig økonomisk situasjon, som ikke kan fortsette og er dømt til å feile med mindre det blir tatt grep. Incentiver til å drive med lediggang må fjernes og entreprenørskap må i større grad belønnes.

Les også: Tysklands godhetsregime splitter Europa

Det er også verdt å nevne at større multinasjonale selskaper er et viktig realpolitisk instrument for å oppnå innflytelse verden rundt. Så i takt med at Europas verdensledende firmaer blir færre og færre, synker også kontinentets kapasitet til å påvirke utviklingen i verdenspolitikken.

Når autoritære stater på samme tid bygger opp horder av multinasjonale verdensmestrer og Europa blir akterutseilt, kommer spredningen av europeiske verdier som demokrati, troen på rettstaten og folkeretten, samt menneskerettigheter til å lide.

Det er ikke snakk om å avvikle velferdsstaten. Det er snakk å redde den ved å gjøre den konkurransedyktig internasjonalt i det 21. århundret. Alternativet er full kollaps og irrelevans.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.