St. Olavs hospital. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Flere norske sykehus tilbyr åndelige samtaletjenester for andre trosretninger enn den kristne. Ved St. Olavs hospital har de ansatt en muslimsk «kulturkonsulent».

I februar i fjor rapporterte NRK at Haukeland universitetssykehus i Bergen ansatte en muslimsk, religiøs leder hos seg, med tittelen «sykehusimam». Dette angivelig for å hjelpe muslimske pasienter gjennom en krevende tid. 

«Sykehusimamen» Muhammad Azeem ved Haukeland er den første av sitt slag i Norge, men også ved andre sykehus finnes alternativer for de som ønsker en samtale, men ikke vil snakke med en prest.

Pressevakt Anders Bayer ved Oslo universitetssykehus (OUS) forteller Resett at de har flere sykehusprester ansatt, med særskilt kognitiv kompetanse.

– Ved Oslo universitetssykehus (OUS) har vi 10 ansatte sykehusprester i prestetjenesten. Sykehusprestene er ansatt for å hjelpe når livet er blitt krevende, og står til disposisjon for alle pasienter, pårørende og personalet. De har kompetanse som sjelesørgere og samtalepartnere, sier Bayer.

Les også: Danmark: Imam dømt til betinget straff for å forkynne drap på jøder

Samtaletjeneste

Prestene suppleres imidlertid av en samtaletjeneste med personer som blant annet har bakgrunn i muslimske trossamfunn. 

– Som et supplement til prestetjenesten har OUS også en samtalepartnertjeneste innen andre tros- og livssynssamfunn, fordi noen pasienter ønsker å snakke med en representant fra sitt eget tros- eller livssynssamfunn. Samtalepartnerne tilkalles ved behov og har bakgrunn fra 10 ulike tros- og livssynssamfunn, blant annet sekulær humanisme, muslimske trossamfunn og ulike kristne trossamfunn. Samtalepartnerne har gjennomført kurs i tros- og livssynsbetjening ved sykehus i samarbeid med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, opplyser pressevakten.

Religionsfrihet

– Er det i det hele tatt behov for å ha religiøse ledere på sykehuset?

– Tros- og livssynsfrihet, både i henhold til Den norske grunnloven paragraf 16 og FNs menneskerettserklæring artikkel 18, er en rettighet som også gjelder når man er innlagt på sykehus.

Kommunikasjonsrådgiver Jan-Erik Vestnes ved Akershus universitetssykehus (Ahus) opplyser Resett om at det heller ikke er ansatt egen imam der.

– Det er ikke ansatt imam ved Ahus, men sykehuset har en avtale med OUS om bruk av samtalepartnertjenesten der, sier han. 

«Kulturkonsulent»

St. Olavs hospital I Trondheim har på sin side ansatt en muslimsk «kulturkonsulent» på deltid. Hovedprest Øyvind Taraldset Sørensen ved preste- og samtaletjenesten ved sykehuset forteller at «kulturkonsulenten» kan utføre ritualer ved behov.

– St. Olavs hospital har siden 2010 hatt muslimsk kulturkonsulent i 30 prosent stilling. Kulturkonsulenten er ansatt i Preste- og samtaletjenesten. Kulturkonsulenten er ikke imam, men kan utføre ritualer når det er behov for det, sier han.

Les også: Palestinsk imam: Frankrike vil bli et islamsk land gjennom Jihad

Likeverdig tilbud

På spørsmål om hvorfor man har gjort en slik ansettelse, svarer Sørensen at man er forpliktet til å gi pasienter et likeverdig tilbud

– Spesialisthelsetjenesten har en forpliktelse til å yte likeverdige helsetjenester. Pasienter og brukere har rett til «lik tilgang på tjenester av god kvalitet». Sykehuset ønsker at Preste- og samtaletjenesten skal ha en livssynsåpen profil, og ha et livssynsmangfoldig tilbud til pasienter og pårørende. Pasienter og pårørende med annet livssyn enn det kristne, har også behov for samtaler og ritualer, sier Sørensen.

 Men er det behov for religiøse ledere på et sykehus?

– Nei, det er ikke behov for å ansette religiøse ledere. Men det er behov for å ha en kompetent preste- og samtaletjeneste som er innrettet slik at den kan møte pasienter og pårørendes ulike behov for samtaler om åndelig-eksistensielle spørsmål og eventuelle ritualer knyttet til fødsel, sykdom og død. For å kunne møte mangfoldet av sekulære og religiøse livssyn, er det behov for å ha en preste- og samtaletjeneste på sykehusene som representerer mer enn ett livssyn.