Norge er en stormakt innen krillfiske, og står alene for nesten halvparten av fisket i Antarktis.
Det lille rekelignende dyret, som kan bli opp til 6 centimeter langt, seiler opp som et mulig bidrag til verdens matvareutfordringer.
– Menneskeheten er i ferd med å vokse ut av planeten vi bor på. Vi trenger mat. Det er et økende behov for protein, og krill er høykvalitets protein. Krillfiskeriet kan erstatte andre fiskerier som i dag er overbeskattet, men det krever at det er basert på grundig forskning og at det er bærekraftig, sier forsker Bjørn Krafft i Havforskningsinstituttet.
Krafft er nylig kommet tilbake fra en tur som toktleder om bord på forskningsskipet Kronprins Haakon, Norges nye stolthet til en verdi av 1,4 milliarder kroner. Reisemålet var Antarktis.
– Vi har dekket et stort område for å kartlegge utbredelsen og mengden av krill. Vi har hatt folk på land på tre forskjellige øyer og merket pingviner, sel og hval med satellittsender. Dette er blant dyrene som er avhengige av krill som mat. Vi må finne ut hvor mye mat de trenger, og hvor mye man kan ta ut, sier han.
Lørdag la forskeren fram noen av resultatene fra toktet under et Antarktis-seminar i den chilenske byen Punta Arenas, i forbindelse med det norske statsbesøket i landet.
– Prinsippet er at menneskene skal forsyne seg etter at andre har spist seg ferdig, sier Krafft.
I dag fiskes det opp 300.000 tonn krill hvert år. Norge står for cirka halvparten av dette, men den totale kvoten er på 625.000 tonn, så det er under halvparten som tas ut.
– Vi ser at potensialet er mye høyere. Vi har beregnet en toppgrense på 5–6 millioner tonn. Og dette er også bare i en del av Antarktis, sier Krafft.
Tallene er basert på tidligere forskningsfunn, og resultatene fra det siste toktet er ikke klare.
– Men potensialet er uansett mye høyere enn dagens føre-var-kvote, slår Krafft fast.
I dag går mesteparten av krillfangsten til melproduksjon, som igjen benyttes til fiskefor og oppdrettsnæring. I tillegg lages det omega 3-produkter og antioksidanter som kan gå direkte til menneskelig konsum.
– Det er en kraftig økning i patentsøknader som sendes inn, og interessen er veldig stor. Det er svært mange muligheter her, sier Krafft.
Det er det Røkke-eide selskapet Aker BioMarine som alene fisker opp den norske delen av krillkvoten.
– Begrensningen vår går på makskapasitet på fiskebåtene våre. Historisk sett er aldri mer enn halvparten av kvoten blitt tatt, sier konserndirektør Kristine Hartmann som leder det strategiske endringsprogrammet i Aker BioMarine.
Hun har stor tro på at produktet de leverer blir mer etterspurt i framtiden.
– Det gjelder både bruk innen matvareproduksjon og humankonsum, sier Hartmann.
Hun viser til at selv om mange i Norge får i seg mye omega 3, er andelen som tar omega 3-tilskudd lav i størsteparten av verden.