Resett AS har i samråd med den flerkulturelle nettavisens eiere besluttet å kjøpe opp inntil 27 prosent av aksjene i selskapet Utrop AS. Beslutningen ble fattet søndag kveld.
– Oppkjøpet er et bidrag til avradikalisering og konfliktreduksjon i en tid med et polarisert og splittende politisk klima som truer tillit og samhold. Dette er ingen bærekraftig situasjon for vårt land, opplyser de to avisenes ansvarlige redaktørene i en felles pressemelding.
Filantropi og samfunnansvar
I pressemeldingen understrekes redaksjonell selvstendighet som et premiss for samarbeidet mellom mediebedriftene. Begge styrene er omforent i prinsippet om respekt for hevdvunne konvensjoner og idealer i norsk presse, heter det.
Videre heter det at investorgruppen som står bak Resett AS anser oppkjøpet som et uttrykk for filantropi og samfunnsansvar. Ifølge avtalen skal oppkjøpet realiseres i juni.
Tilgang til Resetts abonnenenter
Ansvarlig redaktør av Utrop Majoran Vivekananthan frykter ikke opplagsfall etter den uventede nyheten.
– Hva har Utrop igjen for denne avtalen?
– Dette er en vinn-vinn-avtale og svært fordelaktig for Utrop finansielt og markedsmessig. Foruten den finansielle styrkingen som oppkjøpet naturligvis innebærer, får vi tilgang til Resetts abonnementslister og distribusjonssystemer. Det gjør at vi kan tilby prisgunstige Utrop-abonnement i bydeler og kommuner hvor vi hittil har hatt en lav markedspenetrasjon, forklarer Vivekananthan.
– Det finansielle samarbeidet er et direkte uttrykk for at vi tar norske verdier på alvor. Man snakker sammen her i landet, understreker han.
Pressehistorie
Vivekananthan opplyser at avtalen gir begge mediehusene en gjensidig rettighet til å republisere artikler fra hverandre:
– Ordningen gir oss en unik anledning til å nå frem med våre perspektiver til Resetts lesere. Mange av disse menneskene er fylt av fordommer om det flerkulturelle Norge, og frykt mer enn kunnskap styrer deres persepsjoner. Til gjengjeld trykker vi artikler fra Resett, for eksempel gjestekommentarer. Avtalen er uten sidestykke i norsk pressehistorie. Den er et direkte bidrag til å redusere den tiltakende politiske polariseringen som vi ser under den nåværende regjeringen.
Resetts redaktør Helge Lurås er også fornøyd.
– Resett har lenge slitt med et dårlig rykte blant minoritetsbefolkningen og venstresiden i Norge. Mange tror vi er rasister. Selvfølgelig har de misforstått, men ryktet svekker annonseinntektene våre og vi trenger legitimitet.
Lurås forteller at det var Hans Geelmuyden som kom opp med ideen.
– Han rådet oss til å søke et strategisk samarbeid med en aktør godt forankret med en multikulturell slagside. Som eneste aktør i det flerkulturelle avismarkedet, var Utrop en opplagt kandidat. Vi er svært glade for den velvillige holdningen Utrops styre har vist under forhandlingene.
Vil nå ikke-vestlige innvandrere
– Forholdet mellom de to redaksjonene har tidvis vært preget av mistillit og gjensidig motvilje. Kommentar?
– Vi er takknemlige for at Utrop ser forbi stigmatiseringen som vi har blitt utsatt for i mange miljøer og anerkjenner at vi har gode intensjoner, til tross for en og annen uenighet. Vi på vår side har innsett at Norge består av annet enn etniske nordmenn og at vi ikke kan basere oss på et publikum av hvite menn som pusher 50 i all evighet. Det er spesielt et ikke-vestlig innvandrerpublikum vi vil nå, sier Lurås.
– Frykter du negative reaksjoner blant Resetts lesere?
– Nei, de har vist seg veldige tolerante tidligere og vil nok forstå denne strategiske disposisjonen også.