Idet NATO runder 70 år, gjør Kina seg mer og mer gjeldende som global maktspiller. Det bekymrer de allierte.
Torsdag samles utenriksministrene i NATO til høytidelig feiring i Washington, på dagen 70 år etter at Atlanterhavspakten ble undertegnet.
Alle de vanlige rettene står på menyen for møtet: avskrekking mot Russland, kamp mot terror, operasjonene i Irak og Afghanistan, cyberforsvar, hybride trusler og alliertes forsvarsbudsjetter.
Men etter det NTB kjenner til, er det også ventet at ministrene vil få noe nytt å tygge på: Kina.
Status i dag er at NATO ikke har noen Kina-politikk.
Men ved NATOs hovedkvarter diskuteres spørsmålet mer og mer.
– Kina er en voksende makt, en stor økonomi og investerer betydelig i militære kapasiteter. Og Kina kommer nærmere Europa, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til norsk presse i Washington.
Han mener NATO må ta konsekvensene av at Kina blir sterkere. Men uten å overdrive.
– Vi ønsker ikke å øke spenningene eller skape nye fiendebilder.
Militært sett er bildet blandet. Kina har verdens nest største forsvarsbudsjetter og et stort antall atomvåpen. Men Kina oppfattes ikke som noen direkte trussel. USAs forsvarsbudsjetter er fire ganger så store, og kinesernes evne til å gjennomføre militære ekspedisjoner er begrenset, ifølge tankesmia IISS.
Den mest umiddelbare bekymringen er økende spenning i Sør-Kinahavet, der Kina har rustet kraftig opp de siste årene. Men dette ligger i utgangspunktet utenfor NATOs nedslagsfelt.
I stedet er det Kinas økonomiske og teknologiske makt som får oppmerksomhet.
NATO har allerede satt i gang en utredning for å vurdere hvilke farer allierte står overfor når framtidas 5G-nett skal bygges ut. Frykten er spesielt at bruk av utstyr fra kinesiske Huawei skal bli en bakdør for kinesisk spionasje i vestlige land.
Det kan sette både personopplysninger og forretningshemmeligheter i fare, lyder advarselen.
I tillegg, påpekes det, vil også militæret være avhengig av 5G-nettet.
En annen bekymring er Kinas omfattende investeringer i utenlandsk infrastruktur som havner, jernbaner og veier. Kritiske røster mener slike investeringer kan gjøre allierte sårbare for økonomisk og politisk press fra kinesisk side.
Innad i NATO er det framfor alt USA som har vært pådriveren bak diskusjonen.
USA har lenge sett på Kina som sin største framtidige rival, og de to landene har også viklet seg inn i en alvorlig handelskonflikt.
Blant europeiske allierte fins det derimot et spektrum av synspunkter. Mens noen er nokså åpne for kinesiske investeringer, er andre betydelig mer skeptiske. Slik sett, påpekes det på diplomathold, er diskusjonen om Kina bemerkelsesverdig lik diskusjonen om Russland.
Samtidig er flere allierte blitt utsatt for betydelig diplomatisk press fra USA, spesielt i diskusjonene om Huawei.
Det har skapt irritasjon på europeisk side, der mindre allierte opplever at de fanges i kryssilden i den politiske og økonomiske rivaliseringen mellom stormaktene.
En annen bekymring har vært at Kina skal trekke USAs fokus vekk fra Europa.
Men den bekymringen avfeier Stoltenberg.
– Jeg tror tvert imot at amerikanerne kommer til å forstå betydningen av NATO enda mer når de ser et stadig sterkere Kina, sier han.