Antirasistisk senter publiserte 28. mars «Vend ryggen til Resett» av Bjørn Stærk. I hans kronikk «Høyrepopulister er høyresidens gjøkunge» i Aftenposten 26. mars 2018 skriver han:
– De får mer respekt enn de fortjener, og de har klart å selge oss noe helt utrolig: Ideen om at de snakker for folk flest og at det er viktig å ikke såre følelsene deres.
Selv tillater han seg å skrive «Resett-leserne hyllet terrorangrepet i New Zealand».
Resett har 40.000 unike brukere per dag. Han ser åpenbart ingen problemer med populisme så lenge det benyttes politisk korrekt.
Meninger blir ikke borte selv om de ikke kommer på trykk
Resett blir kritisert for å slippe igjennom for mye i kommentarfeltet. Jeg er selvsagt ikke enig i det enkelte skriver men mener allikevel det er bedre det kommer på trykk. Hat og vrangforestillinger kan gro på et gutterom men sprekker ofte når de kommer frem i lyset. Personlig mener jeg man i alle kommentarfelt skulle være tvunget til å skrive under eget navn. For det første fordi det er langt vanskeligere å hate som «Ola Nordmann» enn «Slangeagurk99», for det andre er det ynkelig og feigt å ikke stå for sine meninger.
Tør man ikke si det man mener får man vente med å si det til ryggraden har vokst ut.
Skal vi vende ryggen til venstrepopulisme også?
Jeg låner Bjørn Stærks formulering da den passer like godt på venstrepopulister. De får mer respekt enn de fortjener, og de har klart å selge oss noe helt utrolig: Ideen om at de snakker for grasrota og fotfolket. Det er viktig å ikke såre følelsene deres. Det er ikke så rent lite frekt å kalle innvandringskritikere for hatere med ABBs tankegods når man stemmer rødt, lever blått og bor i de 3 bydelene i Oslo som har færrest innvandrere med ikke vestlig bakgrunn.
No – platforming er ingen amerikansk klisje
MSM tar ikke inn svar på kronikker dersom svaret går imot tidens trend og utfordrer den politiske agendaen. Det spiller ingen rolle om man punkt for punkt dokumenterer feil i den kronikken man svarer på. Hvorfor de ikke vil ta det inn kan man bare spekulere i, og svaret man kommer frem til er ikke nødvendigvis beroligende med tanke på påstanden om hvor heldige vi er som har full ytringsfrihet.
Vender du ryggen stigmatiserer du både skribenter og lesere
Man risikerer å måtte betale en pris når man publiseres på Resett. Venstrepopulister, MSM og politikere fra de fleste partier har klart å svartmale Resett så til de grader at selv vi som bare skriver en gang i blant risikerer å bli stemplet. Jeg har skrevet en gang tidligere og fikk etter det klar melding fra flere at de ikke kunne assosieres med meg dersom jeg fortsatte med det. De er ikke uenige i innholdet, men hvor det publiseres og er redde for at andre vil tro de omgås en høyreradikalisert.
Kommersielle aktører må aldri få bestemme over våre meninger
Bjørn Stærk skriver han er redd vi er på vei mot et sted vi kan komme til å angre på dersom vi ikke trekker en grense. Det stedet er vi på, men vi kan enda rekke å trekke grensen. Store kommersielle mediehus og det til enhver tid politisk korrekte etablissementet kan ikke uimotsagt få bestemme hva som skal menes og hvem som skal få lov til å mene noe. Du må gjerne være rykende uenig i ulike saker men i stedet for å vende ryggen til Resett sett heller pris på en plattform hvor ikke eliten kan sensurere våre meninger.