At britene skulle holde valg til EU-parlamentet igjen, ville vært utenkelig helt til nylig. Med utsettelse av brexit på trappene, må de motvillig forberede seg.
Myndighetene har begynt å booke samfunnshus og skoler over hele landet til valglokaler, og det er bestilt titalls millioner stemmesedler i tilfelle det blir valg 23. mai.
I forbindelse med at statsminister Theresa May fredag søkte EU om en utsettelse på brexit til 30. juni, opplyste hun også at Storbritannia vil delta i valget til EU-parlament om de ikke da allerede har gått ut av unionen, og at forberedelsene er i gang.
Selv om hun bare søkte om utsettelse til 30. juni, med mulighet for å gå ut før om skilsmisseavtalen med EU blir ratifisert, vurderer EU å gi en utsettelse på opp til et helt år.
Verken de konservative eller Labour har snakket høyt om eventuelle planer for et EU-valg, vel vitende om hvor lite populært et slikt valg ville være blant briter som ønsker brexit.
May har tidligere sagt at det ville være uakseptabelt å be britene ta del i et EU-valg tre år etter at de stemte for å forlate EU.
Hennes talsmann understreker at Storbritannia helt til 22. mai fortsatt har muligheten til å avlyse valget dersom det er blitt enighet om skilsmisseavtalen da.
Det ville imidlertid ikke bli tatt vel imot i Brussel, ikke minst siden 27 av de 73 britiske plassene i EU-parlamentet allerede er fordelt til andre land.
Med den siste tidens utvikling er særlig de konservative kommet i den lite misunnelsesverdige posisjonen at de må ut og be velgerne om støtte i et valg de selv ikke ønsker, og som fortsatt kan bli avlyst.
– Dette er ikke en samtale jeg har lyst til å ha med mine velgere, sier partiets leder i EU-parlamentet, Ashley Fox. Han gjetter på at velgerne vil straffe partiet for å ha sviktet dem når det gjelder brexit, og at de kan tape halvparten av de 20 mandatene de har nå.
– Og det kunne bli enda verre om våre medlemmer ikke gidder å bruke sine helger og fritid på å jobbe for et zombie-valg, sier han.
Valgfunksjonærene, som normalt ville startet forberedelsene før jul, er nå under intenst press for å få alt klart på bare noen få uker. Ved forrige EU-valg sendte valgmyndighetene ut 7,2 millioner poststemmer, trykket 46,5 millioner valgkort og booket 39.000 valglokaler.
I år må også brev sendes til 3 millioner EU-borgere som bor i Storbritannia, for å spørre om de vil stemme i hjemlandet eller i Storbritannia.
De konservative har hittil nektet å bekrefte hva de gjør eller om de vil stille kandidater til valget, og Labour har bare sagt at de gjør sine forberedelser.
Men mindre partier mener å kjenne sin besøkelsestid.
Det skotske nasjonalistpartiet SNP, som vil stanse hele brexit-prosessen, sier de vil gå inn for EU-valget for fullt, og den nye uavhengige gruppen som består av tidligere Labour- og Tory-medlemmer som er pro-EU, søkte i forrige uke om godkjenning for å delta.
Nigel Farage, som ledet kampanjen for brexit foran folkeavstemningen i 2016, sier han stiller for sitt nye brexit-parti.
Han fordømmer Mays brev om utsettelse av brexit og kaller det hennes siste brexit-bedrag.
– Det er nå åpenbart for meg at vi igjen må ta kampen mot våre politiske klasser, og det er jeg klar for, sier han.