annonse

Guide: Bør man velge kredittkort eller forbrukslån?

Både forbrukslån og kredittkort faller inn under paraplyen av det som kalles for “lån uten sikkerhet”. Det betyr at pengene utbetales uten krav til pant i fast eiendom. Til tross for dette er det store forskjeller mellom de to kredittformene som du burde kjenne til.

annonse

I denne guiden ser vi nærmere på hvilke fordeler og ulemper som følger med hver av de. Det inkluderer en gjennomgang av rentenivå, gebyrer og hvordan bonusordningene fungerer.

annonse

Rentenivået

Både forbrukslån og kredittkort har et høyt effektivt rentenivå, som ligger betydelig over det man betaler for et lån med sikkerhet. Renten kan også variere mye i henhold til låntakers kredittverdighet og betjeningsevne, samt hvilken bank som innvilger lånet.

Undersøkelser gjort i 2017 av Norges Bank viste at estimert snittrente på forbrukslån lå omkring 13-14%. Her finnes det naturligvis unntak, da noen forbrukslån kan ha renter som er betydelig høyere.

På generell basis kan man likevel si at kredittkort har høyest gjennomsnittlig rente. En test av ulike kredittkort hos Finansportalen.no/bank/kredittkort/ viser at laveste rente på kredittkort begynner fra cirka 16 prosent.

annonse
annonse

Her legger vi til grunn at søker er 30 år gammel og har en årsinntekt på kr. 600.000. Nominell rente begynner fra 13,50%, som er betydelig høyere enn det lavest prisede lånet som finnes på markedet.

Samtidig er det viktig å nevne at kredittkort leveres med en rentefri nedbetalingsperiode. Enkelt forklart betyr det at renter ikke vil slå inn på lånet ditt, inntil en viss tid har passert. Grensen varierer fra bank til bank, men som oftest er det snakk om 45 til 50 dager.

Gebyrer

Gitt at du betaler tilbake det utestående beløpet på kredittkortet innen fristen vil det alltid lønne seg å velge dette alternativet. Det skyldes at forbrukslån krever både gebyrer og renter fra og med tidspunktet pengene utbetales.

annonse
Reklame

Ved opptak av forbrukslån kan du forvente å betale minst 2 typer gebyrer. Det første går til etablering av lånet og utgjør som regel kr. 1.000.

Noen få banker velger å justere størrelsen på gebyret i henhold til hvor mye du låner, men det regnes ikke som ordinær praksis. Utenom etableringsgebyret vil banken også kreve et såkalt “termingebyr” som er ment å dekke vedlikeholdet av låneavtalen i bankens systemer. Her er det snakk om alt fra 20 til 50 kroner per måned.

Du vil også måtte betale visse gebyr ved bruk av kredittkort, for eksempel ved uttak av kontanter i minibank. Flere kortselskap krever også et valutagebyr dersom du bruker kortet i utlandet.

 

Her finnes det store sprik mellom bankene, så det gjelder å sjekke reglene nøye på forhånd. Ikke minst vil det også tilkomme en årsavgift ved bruk av visse kredittkort.

Cashback, bonuser og mer

Den viktigste årsaken til at kredittkort har blitt så populært i Norge er bonusene. De kan kategoriseres etter følgende: Cashback, bonuspoeng og rabatter.

Cashback innebærer at kortselskapet tilbakefører en viss andel av pengene til kortet ditt ved månedsslutt. Oftest er det snakk om 1-2% av kjøpesummen, hvor ordningen er knyttet til spesifikke varekjøp. Et klassisk eksempel er de som bruker bensinkort når de fyller opp tanken på bilen sin. Da får de tilbakeført en andel av kjøpesummen, opp til en årlig maksgrense.

 

Tips: Sammenlign kredittkort med bensinrabatt her – kredittkortinfo.no. Siden inneholder en oversikt over de fleste kredittkort som gir faste avslag ved pumpen hos norske bensinstasjoner.

Bonuspoeng er veldig lik cashback, med den forskjellen at du veksler inn “gevinsten” i en vare eller tjeneste. Det er vanlig å høre om dette i forbindelse med flyreiser. Her belønnes korteier med gratis flyturer etter å ha belastet kortet for et tilstrekkelig beløp. Disse bonuspoengene kan som oftest kun benyttes hos samme flyselskap, enda det eksisterer unntak.

Rabatter på kredittkort er oftest knyttet opp mot handel innen utvalgte kategorier, slik som hotell og restauranter. Da får man en fast rabatt, gitt at salgskoden samsvarer med kredittkortets rabattordning. Når du betaler for en vare eller tjeneste vil den elektroniske betalingen klassifiseres med en sektorkode. Det er på denne måten kortselskapene kan holde oversikt over det som blir belastet på kortene.

Hva lønner seg?

Både kredittkort og forbrukslån er dyre finansieringsformer, som fort kan koste mer enn det smaker. Det viktigste er at du har et bevisst forhold til forbruket ditt og bruker pengene på en fornuftig måte.

 

Hvorvidt du burde velge et forbrukslån eller kredittkort koker ned til hvor raskt du kan betale tilbake pengene og hvilket beløp du må låne.

Forbrukslån passer best ved lån av større beløp over lenger tid. Det skyldes at renten som oftest er en del lavere enn på kredittkortene. Du betaler dermed mindre penger totalt sett, sammenlignet med om du valgte å dra kortet. Ulempen er det høye engangsgebyret til etablering, kombinert med termingebyret.

Kredittkort vil derimot lønne seg for små kjøp, men kun hvis du samtidig drar nytte av bonusordningene. Skal det lønne seg å bruke kort er det også viktig at pengene betales tilbake innen den rentefrie tidsperioden. På den måten kan du skaffe deg faste avslag i form av cashback, bonuspoeng eller rabatter uten at det koster deg noe ekstra.

Priseksempel: Lånebeløp: kr. 65.000,- m/ 5 års nedbetaling. Effektiv rente er 16,06%. Renter og gebyrer: kr. 27.777,-. Totalt å tilbakebetale: kr. 92.777,-

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.