Finansminister Siv Jensen presenterer melding om Statens Pensjonsfond 2019 fredag ettermiddag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse

– Dette er veldig gode nyheter, sier Fremtiden i våre hender om at regjeringen strammer inn reglene for oljefondets investeringer i kullselskaper.

annonse

Innskjerpingen ble kjent da regjeringen la fram fondsmeldingen fredag.

annonse

«I årets melding endres kullkriteriet slik at det også fanger opp selskaper med betydelig kullrelatert virksomhet i absolutt forstand. Kriteriets relative terskler på 30 prosent beholdes, men suppleres med absolutte terskler for kullutvinning og kullkraftkapasitet. Departementet legger opp til at tersklene settes til 20 millioner tonn for kullutvinning og 10.000 MW for kullkraftkapasitet», heter det.

– Regjeringen innfører absolutte terskler for kullkriteriet og legger fram vurderinger av klimakriteriet, slik at dette nå kan praktiseres. I dag har vi også satt ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

annonse
annonse

Utvalget skal gjennomgå de etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse, og det skal ledes av professor Ola Mestad. Utvalget er blant annet gitt i oppgave å vurdere om det er behov for endringer i de etiske kriteriene, herunder om enkelte kriterier bør tas ut eller nye tas inn.

– En riktig og viktig beslutning

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender betegner kullinnstrammingen som «veldig gode nyheter».

– Dette er en riktig og viktig beslutning og en god oppfølging av Stortingets opprinnelige vedtak. Men vi mener at regjeringen også burde si nei til å investere i selskaper som planlegger økt kullproduksjon når vi vet at det ikke er forenelig med klimamålene våre. Når de først skal justere kullkriteriet burde de ha inkludert disse.

– For en gangs skyld kommer det gode nyheter fra Finansdepartementet, sier Martin Norman, leder for bærekraftig finans i Greenpeace.

– Dette er et steg i riktig retning. Vi ba om at oljefondets kullkriterium skal sette absolutte terskler for kullutvinning og kullkraftkapasitet i 2015, og at de gjør dette nå, er vi glade for, fortsetter han.

Ber dem følge Storebrand

Norman mener imidlertid regjeringen burde gå enda hardere til verks for å få oljefondet helt ut av kull – og at det trengs en utfasingsdato, noe Storebrand har vedtatt for sine investeringer.

– I Storebrand har vi jobbet med å stramme inn kriteriene for kullinvesteringer siden 2013 og har forpliktet oss til å trekke oss ut av kull, som er en døende bransje, innen 2026. Vi oppfordrer flere investorer, inkludert oljefondet, til å gjøre det samme, sier Jan Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning.

Zeros daglige leder Marius Holm kaller fredagens nyhet om kull «et historisk gjennombrudd».

– Vi vil gratulere Venstre og KrF og deler av Høyre, som har kjempet for dette over lang tid.

Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV, mener tiden er overmoden for justeringene som regjeringen gjør for oljefondet.

– Stortinget vedtok i fjor å stramme til kullkriteriet og å øke investeringene i fornybar energi. Nå følger regjeringen opp, men klimaambisjonene må videre opp.

Arkivbilde av Dave Johnson-kraftverket i Glenrock i den amerikanske delstaten Wyoming. Foto: J. David Ake / AP / NTB scanpix

Regjeringen dobler rammen for oljefondets investeringer knyttet til fornybar energi. «En viktig dag», «på høy tid» og «endelig», mener miljøorganisasjonene.

Rammen gjelder investeringer i infrastruktur for fornybar energi utenom børs. Dette omfatter ifølge Norges Bank ulike typer fysiske anlegg som brukes til produksjon, overføring, distribusjon og lagring av fornybare energikilder.

Fornybar energi er et område i sterk vekst, poengterer regjeringen i en pressemelding om stortingsmeldingen om fondsmeldingen fredag.

Interessant for investorer

En stor del av investeringsmulighetene innen fornybar energi er i det unoterte markedet, særlig i infrastrukturprosjekter. Forventninger om betydelige investeringer i tiden fremover gjør dette markedet interessant for institusjonelle investorer som Statens pensjonsfond utland – oljefondet, heter det videre.

– Regjeringen åpner for at Statens pensjonsfond utland kan investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor de særskilte miljørelaterte mandatene. Det skal stilles samme krav til lønnsomhet og åpenhet som for øvrige investeringer, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Den øvre rammen for disse investeringene dobles, fra 60 til 120 milliarder kroner. Det legges opp til en særskilt øvre grense for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 prosent av fondet.

– Dette er investeringsstrategi, ikke klimapolitikk, understreker finansministeren.

Grønn energi

– Dette er en viktig dag, kommenterer generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.

– Endelig har regjeringen lyttet til oss og lar oljefondet investere i prosjekter som kan forsyne verden med grønn fornybar energi. Det har vi i WWF jobbet for i mange år, fortsetter han.

Solhjell etterlyser imidlertid at Stortinget øker rammene for slike investeringer ytterligere.

Daglig leder Marius Holm i Zero er også positiv.

– Regjeringens beslutning tidligere i vår om å ta ut oppstrøms oljeselskaper gir kun et lite bidrag til å redusere oljefondets klimarisiko. En åpning for større investeringer i fornybar energi er et langt viktigere bidrag. Derfor bør mandatet også økes utover rammen regjeringen nå har lagt opp til, sier Holm.

– På høy tid

– Dette er gode nyheter, og på høy tid, kommenterer Martin Norman, leder for bærekraftig finans i Greenpeace.

Han peker på at Norges Bank har bedt om dette i ti år. Det understreker også daglig leder Frederic Hauge i Bellona at stiftelsen har bedt om.

– Det viser at det nytter å jobbe systematisk, selv om det selvsagt har tatt litt lengre tid enn vi hadde håpet, sier Hauge.

Gleden deles av leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

– Endelig skal oljefondet få investere i fornybar energi utenfor børs, noe vi har jobbet for lenge! Slike investeringer vil være helt avgjørende for å nå målene vi har blitt enige om i Parisavtalen, sier hun.

Google har blokkert alle annonsene på Resett.
Vi trenger din hjelp for å overleve!

kr.
Velg betalingsmetode
Personelig informasjon

Totalt bidrag: kr. 200,00 One Time

Du kan også støtte oss på Vipps nummer 124526.

Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.

SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du her.



Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.