Israels korrupsjonssiktede statsminister Benjamin Netanyahu blir trolig gjenvalgt og danner en regjering som ligger enda lengre til høyre enn dagens.
Meningsmålingene så lenge dystre ut for høyrepartiet Likud. Men med god hjelp fra USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin, har Benjamin Netanyahu i valgkampinnspurten innhentet opposisjonens forsprang. Han ligger nå an til å fortsette etter tirsdagens valg i Israel.
Fra Trump fikk han grønt lys for fortsatt og evig okkupasjon av de syriske Golanhøydene, fra Putin fikk han liket av en israelsk soldat som ble drept i Libanon for 37 år siden. Netanyahu fløy selv til Moskva for å takke Putin, før han returnerte til Israel og deltok i den militære begravelsen.
De siste meningsmålingene tyder på at Netanyahus høyreparti Likud og opposisjonens nydannede fellesliste Blått og Hvitt er omtrent like store, men med støtte fra flere høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partier ser Netanyahu likevel ut til å være på vei mot sin femte periode som israelsk statsminister.
– Det er slik jeg leser meningsmålingene, sier Norges ambassadør i Israel, Jon Hanssen-Bauer til NTB.
Han tror valget vil skyve Israel enda lengre mot høyre, men viser til at det snart kan bli tatt ut tiltale mot Netanyahu for korrupsjon og maktmisbruk og spår at en ny regjering kan få kort levetid.
– Jeg vet ikke hva den mannen er laget av, men han har en stayerevne som er helt utrolig, sier Hanssen-Bauer.
– Dersom det tas ut tiltale mot ham, noe som etter alt å dømme vil skje, tror jeg at en slik regjering vil rakne. Det er vanskelig å se for seg en regjering der statsminister tilbringer mesteparten av dagen i en rettssal, sier han.
Til tross for at det var Blått og Hvitts frontfigur, tidligere forsvarssjef Benny Gantz, som ledet Israels siste to storoffensiver mot Gazastripen, der 2.425 palestinere ble drept, 550 av dem barn, er det Netanyahu som i mange israeleres øyne framstår som «den sterke mann» som bør lede landet.
Dette til tross for at Gantz har fått tidligere forsvarsminister Moshe Yaalon og forsvarssjef Gabi Ashkenazi med på laget, og Netanyahu selv ikke har noen ærerik militær karriere å vise til.
Den israelske statsministeren har imidlertid ingen åpenbare utfordrere på høyresiden og har sjelden nølt med å slippe partier og politikere med ekstreme holdninger inn i sine regjeringer.
Tidligere statsråder har tatt til orde for etnisk rensing og halshogging av illojale israelere med palestinsk opphav, at palestinske ledere bør likvideres, at befolkningen i de okkuperte palestinske områdene bør deporteres til Jordan og at palestinere på Gazastripen bør massakreres – også kvinner før de «setter flere små slanger til verden».
Selv framstår Netanyahu som langt mer moderat, vel vitende om at det går en grense for hva omverdenen kan akseptere.
Netanyahu fastholder at han støtter en tostatsløsning, noe åtte av ti Likud-velgere ifølge en fersk meningsmåling sier at de er imot og koalisjonspartnerne definitivt ikke vil gå med på.
Det vakte imidlertid oppsikt da Netanyahu nylig proklamerte at Israel «er ikke en stat for alle, men bare for jøder», ettersom hver femte israeler er av palestinsk opphav.
Lørdag lovet han også å annektere ulovlige israelske bosetninger på Vestbredden dersom han vinner valget.
– Jeg kommer til å utvide Israels suverenitet, svarte han på direkte spørsmål om dette fra israelske Channel 12 News.
Den fastlåste fredsprosessen og konflikten med palestinerne har ellers knapt nok vært tema i valgkampen, konstaterer redaktør Steven Klein i den liberale dagsavisen Haaretz.
– Landets neste regjeringskoalisjon dreier seg ikke om hvorvidt det blir en tostatsløsning, men om Israel er i ferd med å slutte seg til den usmakelige klubben av frihetsfiendtlige demokratier, mener Klein, som også er foreleser ved universitetet i Tel Aviv.
– Israel er ikke noe liberalt demokrati, snarere et etnisk demokrati, strukturert for å opprettholde jødisk hegemoni, framholder Klein, som understreker at Israel alltid har hatt liberale institusjoner, først og fremst høyesterett, som har slått ring om innbyggernes grunnleggende rettigheter.
– Men det kan endre seg etter dette valget, advarer Klein.