Erdogan fortsetter arbeidet med å gjøre det berømte Hagia Sofia-museet i Istanbul, opprinnelig en bysantinsk katedral, til en moské.
Hagia Sofia (gresk for «Hellig visdom») ble bygget i det sjette århundre i Konstantinopel – dagens Istanbul – og var verdens største katedral i nesten 1000 år, til de osmanske tyrkerne erobret byen. Senere har den vært moské, med ble i 1935 omgjort til et museum.
Å omgjøre den tidligere katedralen, moskeen og museet til en moské igjen var et av den tyrkiske presidentens viktigste valgløfter før lokalvalget som fant sted 31. mars. Erdogan har også tidligere kommet med hentydninger om å omgjøre museet til moské.
Les også: Erdogan beskyldes for å piske opp hat mot Vesten etter propagandastunt
Valgløfte
«Hagia Sofia blir ikke lenger kalt et museum,» sa den tyrkiske presidenten i et TV-intervju, ifølge den amerikanske tenketanken Gatestone Institute. «Dens status vil bli forandret. Vi vil kalle den en moské.»
«Da Konstantinopel falt til de ottomanske tyrkerne i 1453, ble nesten alle byens overlevende katedraler og kirke plyndret og omgjort til moskeer», forteller professor i historie ved Salem State University, dr. Alexandros K. Kyrou.
Den erobrende sultanen, Mehmet II, overvåket personlig konverteringen av Hagia Sofia. Korsene ble revet og byttet ut med de islamske halvmånen, altere ble ødelagt, ikonene ble brent eller hakket i stykker, mosaikker som skildret kristne bilder ble malt over, og de fleste av katedralens prester ble drept eller tatt som slaver. På den tiden ble fire kolossale minareter bygget.
Under den sekulære presidenten Mustafa Kemal Ataturk, i 1935, ble Hagia Sofia-moskeen omgjort til et museum.