Vi opplever et angiversystem under utvikling i Norge og i en rekke land i Europa. Et nettverk av både frivillige og betalte angivere vil holde oss alle under oppsikt.
Hva vi sier og hva vi skriver. Pluss et effektivt nettpoliti som raskt slår ned på «rasistiske holdninger» og «hets mot folkegrupper», og som sørger for å bringe «kriminelle» utsagn videre inn i rettssystemet. Der venter noe som mest likner en inkvisisjonsdomstol som idømmer deg fengsel og bot.
All troverdighet i forhold til rettssikkerhet er i dag eliminert av politikere og energiske embetsfolk. Det gamle uttrykket fra historien, «inkvisisjonens heksejakt», er tilbake. Under krigen var angiveri synonymt med forræderi, nå er angiveri plutselig et godkjent virkemiddel hvis det kan tjene den nye overnasjonale samfunnsmodellen – globalismen.
Hvorfor har så få reagert på denne skremmende utviklingen? De fleste forholder seg tause. Det er uforståelig. Et folk som gjerne snakker varmt om frihetsidealer, Eidsvoll 1814 og løftet som sto fjellstøtt i flere generasjoner, «Enige og tro til Dovre faller».
I Frankrike, i motsetning til i Norge, har folk forstått alvoret med den nye ødeleggende tidsånden, og demonstrerer i gatene.
EU
Som ikke-medlem av EU har vi gradvis, og mest i det skjulte, blitt knyttet tett opp mot EU på de fleste områder. Via smarte bakveier, løgner og trusler om skadelige konsekvenser, og med EØS-avtalen som alibi. Implementering og harmonisering kan høres harmløst ut. Men vi har et flertall politikere som er overivrige på å gi EU og FN overstyring av nasjonal selvråderett. Det ligger i det nye internasjonale samfunnssystemets natur og visjoner for fremtiden. Siv Jensen burde ha vært en vaktbikkje i makteliten, som iltert protesterer mot en slik utvikling, men makt korrumperer, og derfor høres ikke et bjeff.
Med kun få unntak – Resett, Document, HRS – finner vi oss i et orwellsk tanke- og meningspoliti som skal følge med på om vi ytrer oss innenfor det korrekte, og som griper inn med straffetiltak når vi trår over streken. Ytringsfriheten som den var definert, gjelder ikke lenger. Fasiten om hva som er korrekt er myndighetenes definisjon, og kan variere fra en dag til neste. Inspirasjon og diktat hentes fra Brüssel. Slik utvikles et autoritært politisk system ved hjelp av effektiv teknologi og krenkete systempolitikeres kyniske streben etter makt. Fordi dette i hovedsak handler om meninger, vil en stor del av befolkningen føle seg som potensielle forbrytere.
DDR
Da DDR-staten og Stasi falt med muren i 1989, trodde man at det groteske statssystemet gikk til grunne i samme stund. Men Vesten kopierte undertrykkelses- og overvåkningsinstrumentet for senere bruk. Ikke noe land i verdenshistorien har brukt så store ressurser på å overvåke sitt eget folk som DDR. Her jobbet Angela Merkel med propaganda og påvirkning og her avla hun eden for det marxistiske systemet. Da Merkel gikk til CDU var kansleren Kohl naiv og forsto ikke at hun forble systemtro mot ideologien i DDR.
Angela Merkel gikk en effektiv skole i Honeckers diktatur. Hun opplevde grundigheten med sensur og kontroll av mennesker, og deltok med ungdommelig iver. Hun så hvordan trusler påvirket annerledes tenkende og kunne bringe opposisjonelle til taushet. Dette var en lærdom hun tok med seg i sin senere kanslerrolle og som hun utviklet under dekke av EUs motto «Forent i mangfold».
Forfatterne Ralf Georg Reuth (Die Welt) og Günter Lachmann (Bild), beskriver dette spillet i sin dokumentariske bok «Das erste leben der Angela M». (Piper Verlag). Forfatterne bekrefter at Angela Merkel var tett knyttet til DDR-systemet, langt mer enn hva som hittil har vært kjent.
«Wir schaffen das!»
I de første årene av Merkels tid som kansler var det ingen som reflekterte over dette, det var ikke synlig på overflaten. Men med tiden viste hun plutselig en maktutfoldelse som kom overraskende på de fleste. Ikke minst det som skjedde i 2015, da Merkel uten begrensninger og forbehold åpnet alle dører for muslimske migranter med utsagnet «Wir schaffen das!» (Det ordner vi!). En nesten identisk parole er kjent fra DDR-tiden, «Das schaffen wir!»
Les også: Organisasjoner til Merkel: – Få slutt på at migranter drukner Middelhavet
Med den nye «velkomstkulturen» skjønte mange at Merkel hadde en helt spesiell agenda for Tysklands fremtid, som ikke handlet om nasjonen Tysklands beste, men om en ny global verdensorden.
Norske politikere viser fortsatt en servil beundring for Angela Merkel, hennes visjoner og forordninger. Der finner vi dessverre også Erna og Siv.