En scenekunstner og redaktør mener Resett sprer hat.
For er par uker siden ble samboeren til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara arrestert og siktet for å ha iscenesatt trusler mot egen familie.
Den spesielle saken har blitt omtalt av mange som en personlig tragedie.
– Dette er en personlig tragedie. Politiet har nok over en periode hatt mistanke i denne retning, men har ikke kunnet gå inn i huset og sikre bevis uten at det samtidig ville være en tydeliggjøring av mistanke mot noen i familien, skrev Resetts-redaktør Helge Lurås i en kommentar etter pågripelsen.
Ordvalget om en personlig tragedie faller ikke i god smak hos scenekunster og redaktør for scenekunst.no, Julie Rongved Amundsen, som benytter anledningen til å dra «hvite menn» inn i sitt argument.
– Begrepet om den personlige tragedien fikk raskt kritikk. Hvorfor er det sånn at når kona til en hvit mann med makt har gjort noe kriminelt er det en personlig tragedie, mens hvis noen andre hadde gjort det hadde det vært slått ned på som kriminalitet, spør hun i en ny kommentar.
Les også: Den nihilistiske jakten på hvite menn
– Flerkulturell bakgrunn
Amundsen viser til en lang kommentar i VG av Egon Holstad som hevder de med flerkulturell bakgrunn ville fått en annen behandling om de hadde begått lignende kriminalitet.
– Hadde begrepet «personlig tragedie» kommet på banen fra de samme, om det var en tilfeldig gærning, en politisk motstander eller en fremmedkulturell som sto bak dette? Og hadde kravet om en unnskyldning fra teateret avtatt? Jeg tillater meg å tvile, hevder Holstad i saken om justisministerens kone som enda ikke er dømt.
Scenekunstner Amundsen retter deretter fokuset mot de som sprer «hat» i Norge. Hun trekker frem Resett som pådriver i det hun sammenligner avisen med den greske kongen Oidipus.
– I Oidipus var byen rammet av pest på grunn av Oidipus’ sitt incestuøse forhold til sin mor. I overført betydning kan hverdagsretorikken som er preget av hets og hat, som vi ser i medier som Resett og Rights.no, karakteriseres som en sykdom ved samfunnet.
– Det er det hverdagslige ved å fremme hat, inkludert skepsisen mot alle som ikke er majoritet, frie ytringer og en i overkant sterk forståelse av en offerrolle som har gjort peripetien her mulig, påstår hun.