Sukkeravgiften er for dårlig utformet, mener Dyrnes-utvalget, som vil fjerne og erstatte avgiftene på både sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer.
Regjeringen har gitt utvalget i oppdrag å vurdere sukkeravgiften – dagens avgift på sjokolader og sukkervarer, samt alkoholfrie drikkevarer. Konklusjonen er at den treffer skjevt og bør avvikles. I dens sted bør regjeringen innføre en ny og helsebegrunnet avgift, mener utvalget.
– Avgiften på sjokolade- og sukkervarer fremstår i dag som mer eller mindre tilfeldig, sier utvalgsleder Cecilie Aasprong Dyrnes fra konsulentfirmaet Ernst & Young til NTB.
– Det er tilnærmet like produkter som har ulik avgiftshåndtering, det kan være produkter med masse sukker som ikke omfattes, og det kan være sukkerfrie produkter som omfattes. Avgiften er heller ikke gradert ut ifra innhold. Den er rett og slett ikke treffsikker nok, utdyper hun.
– Avgiften på alkoholfrie drikkevarer er heller ikke optimal, men her er det ikke samme avgrensningsproblemer, sier Dyrnes.
Selv om utvalget er samlet i konklusjonen om at dagens avgifter er suboptimale, er de delte i synet på hvordan og når de skal erstattes.
Flertallet nøyer seg med å slå fast at avgiftene bør være begrunnet i den mulige helsegevinsten de kan gi, framfor i at avgiftene skal sikre staten inntekter. Hvordan denne skal utformes anbefaler de regjeringen å sette ned et nytt utvalg – med bedre tid – til å vurdere.
Ernæringsprofessor Knut Inge Klepp ved UiO og Folkehelseinstituttet mener imidlertid at regjeringen kan ta flere grep allerede nå.
– På kort sikt, når det gjelder sjokolade- og sukkeravgiften, anbefaler vi å halvere avgiften på kunstig søtede drops og lignende. I tillegg anbefaler vi å reversere avgiften på kunstig søtet drikke tilbake til 2017-nivå. Det vil være i tråd med helseperspektivet, og gir rom til å gjøre en grundigere utredning som vil ta noe mer tid, sier han til NTB.
Sukkeravgiften er per i dag i hovedsak fiskalt begrunnet – med andre ord er hensikten at den skal sikre staten inntekter. Dyrnes-utvalget slår fast at disse inntektene på sikt vil bli mindre dersom regjeringen gjør som de foreslår.
– Dersom en helsebegrunnet avgift bidrar til ønsket effekt, nemlig at forbruket av avgiftsbelagte varer reduseres, vil statens inntekter også synke, står det i rapporten.
Finansminister Siv Jensen (Frp) sier hun tar utvalgets konklusjoner til etterretning.
– Avgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer kan ha en rekke effekter, blant annet for helse, næring, grensehandel og statens inntekter. Utvalgets rapport er viktig for å forstå konsekvensene og sammenhengene, og gir et godt grunnlag for regjeringens videre arbeid, sier hun.
Virke KBS, som blant annet organiserer kiosker og bensinstasjoner, er fornøyd med signalene fra utvalget. De mener dagens avgiftspolitikk rammer servicehandelen hardt.
– Over tid har det vært en nedgang i antall kiosker og bensinstasjoner. Utviklingen kan delvis forklares med at norske politikere har gjort det stadig mer lønnsomt for nordmenn å kjøpe kioskvarer fra utlandet. Dette går ut over næringens evne til å overleve i en tid der grensehandelen foregår både fysisk og via nett, sier leder Iman Winkelman i Virke KBS.
Sukkeravgiften ble innført i 2018 som en del av budsjettforliket mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. På kort varsel økte avgiftene med 40 prosent for alkoholfrie varer og 80 prosent for sjokolade- og sukkervarer.
Etter massiv kritikk fra næringen om at avgiftene slo skjevt ut og bidro til økt grensehandel, gikk regjeringen i statsbudsjettet for 2019 inn for å reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer. Avgiftsøkningen på alkoholfrie drikkevarer sto fortsatt urørt.
NHOs Mat og Drikke-sjef Petter Haas Brubakk, som selv satt i Dyrnes-utvalget, er fornøyd med at ingen ønsker å beholde avgiftene i den formen de har nå. Han er imidlertid uenig med flertallet i spørsmålet om hvorvidt nye avgifter bør brukes som virkemiddel i folkehelsepolitikken framover.
– Det er problematisk at utvalget har drøftet helse- og ernæringsmotiverte avgifter løsrevet fra en vurdering av andre virkemidler i folkehelsepolitikken, ikke minst i lys av at regjeringen samtidig har arbeidet med en folkehelsemelding, sier han.
Fakta om økningene i sukkeravgiften
* I budsjettforliket fra 2017 mellom KrF og Venstre og de to daværende regjeringspartiene Høyre og Frp, ble avgiften på sjokolade- og sukkervarer økt med 83 prosent, mens avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble økt med 42,3 prosent. Avgiftsøkningen trådte i kraft 1. januar 2018.
* I statsbudsjettet for 2019 ble avgiftsøkningen på sjokolade og godteri reversert og tilbakestilt til nivået før den kraftige økningen fra budsjettforliket i 2017. Den økte avgiften på brus og alkoholfrie drikkevarer ble beholdt.
* Næringen har reagert kraftig på avgiftsøkningen. Ifølge NHO gir den store tap for norsk sukkervareindustri og en omfattende handelslekkasje på brus og søtsaker til Sverige. Bryggeri- og drikkevareforeningen meldte nylig at de i 2018 opplevde det dårligste brussalget på ti år.
* Næringen var også kritisk til at avgiftsøkningen eksempelvis rammet sukkerfri tyggegummi, mens det ikke ble avgiftsøkning på eksempelvis iskrem, Nugatti og kaker.
* NHO Mat og Drikke klaget i desember 2017 sukkeravgiften inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA fordi de mener den er konkurransevridende. ESA har sagt at de vil vurdere avgiften nærmere, men har foreløpig ikke konkludert.
* I november 2018 satte regjeringen ned et utvalg som fikk i oppdrag å vurdere særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. Utvalget skulle særlig vurdere om avgiftene kan og bør utformes slik at de i større grad tar hensyn til helse- og ernæringsmessige formål.
* Tirsdag 9. april konkluderte utvalgets flertall med at avgiftene bør skrotes i sin nåværende form og erstattes med helsebegrunnede avgifter. De kom imidlertid ikke med noen klar anbefaling om hvordan disse avgiftene skal utformes.