At Frp blir radert ut fra hovedstaden trenger ikke være dårlig nytt for partiet.
I går kom tall som viser at Frp fortsetter å falle på meningsmålingene i Oslo. Fra 20,2 prosent i 1995 er partiet nå nede på tre prosent på Dagbladets siste måling.
Det er selvsagt sjokkerende lavt og noe av ansvaret må partiets Oslorepresentanter ta. De har ikke vært synlige nok og heller ikke formidlet partiets politikk på en måte Oslovelgerne kjenner seg igjen i.
Når det er sagt, er det lite Frp får gjort med de langsiktige trendene som avtegner seg i norsk politikk. I sin bok «The road to somewhere» beskriver den britiske forfatteren David Goodhart to typer velgere, «somewheres» og «anywheres». De fleste er i den siste kategorien. Rotfaste mennesker som har røtter på et sted og ikke flytter langt fra hjemstedet.
Men i byer som Oslo, London og Paris, er det langt flere av den første typen. Mennesker som i prinsippet kan bo hvor som helst og som ikke har en stedbunden identitet.
Det er denne gruppen som har det politiske hegemoniet i hovedstaden. De dominerer Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt, men gjør seg også sterkt gjeldende i Venstre og Høyre.
Samtidig har den hodeløse innvandringspolitikken ført til at etnisk norske har flyttet ut av områdene i Oslo hvor folk flest har hatt råd til å bo. Frp-velgerne har rett og slett stemt med føttene og emigrert til Follo, Romerike og andre steder hvor etniske nordmenn ikke er i mindretall.
Den gode nyheten er at Frp gjør det stadig bedre på små plasser. Ikke bare på steder som Sunnmøre, Sylvi Listhaugs hjemfylke, hvor Frp er det største partiet. Kaster man blikket over Oslogrensa til Siggerud fikk Frp 25,7 prosent av stemmene og var jevnstore med Høyre. I Ski kommune fikk partiet 14,7 prosent, som er helt på snittet.
Samtidig er det forutsigbare resultatet av at kultureliten i de store byene styrker seg at Arbeiderpartiet nå går taktfast i retning den radikale venstresiden. Partiet har omfavnet klimalobbyens krav om å si nei til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, noe som allerede har ført til utmeldinger fra partiet. Det er for tidlig å si hva resutlatet blir, men jeg blir ikke overrasket over om denne og liknende saker kommer til å gi velgerflukt til partier som Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Det skal nok holde hardt for Fremskrittspartiet å komme tilbake til gamle høyder i hovedstaden, og det er heller ikke særlig håp om borgerlig flertall i lokalvalget i 2019. Men vi går inn i et politisk farvann hvor klimaet i norsk politikk bare kommer til å bli tøffere og motsetningene blir skarpere. By og land går ikke lenger hand i hand. Det trenger slett ikke være dårlig nytt for Frp.