Abid Raja har vært en av de tydeligste stemmene i norsk offentlighet for å hjelpe de såkalte IS-barna og deres mødre som har norsk statsborgerskap tilbake til Norge. Han trekker blant annet paralleller til tyskerbarna og deres mødre fra andre verdenskrig.
Det blir en feil fremstilling. Tyskerbarna hadde alle norske mødre og tysk far. Disse norske kvinnene hadde forskjellige grunner til at de innledet amorøse forhold til de tyske soldatene. Det kunne være genuin forelskelse, ideologi eller også for å oppnå fordeler blant mange andre ting.
Når det er sagt så ble disse behandlet veldig stygt av staten i etterkant av krigen, og statsminister Erna Solberg gikk i 2018 ut med en beklagelse på vegne av det offentlige for dette. Raja mener som en av flere at vi nå må unngå det samme ovenfor det som nå oppfattes som nåtidens tyskerbarn – nemlig IS-barna.
Men her er det en veldig stor forskjell. Mens tyskerbarna talte rundt 10 000, så er IS-barna kun 40 og da med det som kalles norsk tilknytning.
– Med norsk tilknytning mener vi barn som enten har en far eller mor med norsk tilknytning, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til Dagbladet.
VG skriver om de norske IS-kvinnene som skal telle rundt 10 stykker. Den offentlig kjente av dem er norsk-pakistanske Aisha Shezadi. Hun var først gift med Arfan Bhatti i Norge før hun dro til Syria og giftet seg med det norsk-chilenske IS-medlemmet Bastian Vasquez. Hun tok også med seg en sønn hun hadde i Norge og han er nå død. Når Vasquez ble antatt drept, giftet hun seg igjen med en mann fra Tunisia. Hun har en ny sønn på to år født i terrorkalifatet til IS.
Shezadi som har pakistanske foreldre og er født og oppvokst i Bærum drev fra 2010 aktivt i den offentlige, norske samfunnsdebatten om religion og livssyn. Hun holdt blant annet foredrag på to norske skoler for å fortelle om sitt valg om å bruke niqab støttet av den statsfinansierte Foreningen Les. Shezadi stillte også opp på et stunt som Dagsrevyen foretok i 2011, hvor hun gikk i niqab med skjult kamera på Karl Johan for å se hvordan folk reagerte på dette.
Ingen skjønte at hun var en ekstremistisk islamist, selv om det var åpenbart. Det var kun viktig for NRK å få frem negative reaksjoner på hennes bekledning i offentlig rom. Nå mener altså Abid Raja at denne kvinnen og hennes barn som hun har fått med en tunisier har krav på å få komme tilbake til Norge. Teknisk sett har hun jo det. Men hva med det moralske?
Kommer hun tilbake til Norge har hun krav på alt av støtteapparater og økonomiske hjelpefunksjoner staten kan by på. Selv om hun får en fengselsstraff for det hun har gjort, så vil hun alikevel ha krav på hjelp og støtte for å komme ut i samfunnet igjen. Og barnet hennes med tunisieren kan jo ikke sies å ha noen norsk tilknytning selv om moren er født i Norge. Igjen så blir dette et spørsmål om skjønn. En kvinne som så åpenbart er en trussel mot alt vesten står for kan Norge umulig ha et moralsk ansvar for.
Når det ikke er snakk om flere kvinner og barn enn det er, så bør man kunne finne en løsning på dette. Frankrike har valgt å ta hjem sine, Danmark derimot valgte å frata sine statsborgerskapet.
Abid Raja mener det helt sikkert godt når han ønsker å ta alle tilbake til Norge. Barna er uskyldige sier han. Det har han jo rett i. Men disse barna har knapt noen norsk tilknytning i det hele tatt og spørsmålet her er hvorvidt det er best for barna selv å komme til Norge. Raja trekker jo sammenligningen med krigsbarna fra andre verdenskrig og vi vet jo hvordan de ble behandlet. Hva får Raja til å tro at disse barna ikke vil bli uglesett, mistenkeliggjort og utstøtt? Selv om barna får være anonyme, er det alikevel en mørk hemmelighet de må bære på gjennom resten av livet.
Kanskje er det best for alle at disse kvinnene finner seg et muslimsk land å leve i sammen med sine barn.