Selv om Julian Assange har opererert i en etisk gråsone, er det fare for at pågripelsen kan utgjøre en fare for pressefriheten.
11.april 2019 opplyste Ecuadors presidentkontor at landet trekker tilbake beskyttelsen av Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange. Like etter ble det kjent at Assange er pågrepet av britisk politi.
Hva som er grunnlaget for pågripelsen er fortsatt uklart. I november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner. Men 19. mai 2017 avsluttet svensk påtalemyndighet etterforskningen av Assange. Den svenske arrestordren mot ham ble dermed opphevet.
Han har imidlertid vært ettersøkt i Storbritannia fordi han brøt en arrestordre fra 2012. Denne ble opprettholdt to ganger i februar 2018 av en britisk domstol, selv om svensk politi har lagt bort saken. I november 2018 ble det også kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer ifølge nyhetsbyrået NTB i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp.
Det er selvsagt rett og rimelig om Assange nå må svare på anklagene om voldtekt. Vi får også håpe at han i tilfelle får en rettferdig rettssak.
Mer bekymringsfullt er det om han nå skulle bli utlevert til USA. Lekkasjene på Wikileaks har vært problematiske, fordi nettstedet i stedet for å bearbeide materialet journalistisk, har publisert råmaterialet uten å ta hensyn hverken til privatliv eller rikets sikkerhet. Dette har særlig rammet USA hardt og det er ikke tvil om at Wikileaks har blitt en brikke i et maktspill, noe de etter hvert nære forbindelsene mellom Assange og Moskva viser tydelig.
Det er for eksempel vanskelig å se hvordan publiseringen av råmaterialet fra Cable Gate, lekkasjen av et enormt ubearbeidet materiale fra den amerikanske utenrikstjenesten bidro til en mer opplyst samfunnsdebatt. Disse filene kunne ha vært bearbeidet og presentert journalistisk, på en måte som ikke hadde rammet sikkerheten i vestlige land på samem måte som det endte opp med å gjøre.
Men Assange har også avslørt krigsforbrytelser, som da amerikanske styrker skjøt og drepte sivile irakere fra et helikopter i 2007 og en rekke andre alvorlige forhold.
Derfor er dette utvilsomt, som Edward Snowden også tvitret om fra hans eksil i Moskva, et angrep på pressefriheten. Selv om Assange og hans medarbeidere ofte har befunnet seg i en gråsone for hva som er og ikke er journalistisk akseptabelt.