Slik svarer NRK på Satiriks-klagene

Hei, vi har fått flere klager på saken hvor NRK Satiriks skrev utdrag fra Breivik sitt manifest i Resett sitt kommentarfelt, og vi har derfor valgt å skrive et lengre svar som innbefatter mer enn det har blitt spurt om, og som forklarer bakgrunnen for stuntet og vurderingene som er gjort rundt det:

Før jul diskuterte vi i Satiriks-redaksjonen å gjennomføre et eksperiment. I likhet med mange andre hadde vi lagt merke til hvordan den politiske debatten (og for så vidt andre debatter) har flyttet seg siste årene. Ting som tidligere ble slått ned på som rasistisk, aggressivt og hatefullt i debatter, er i dag blitt nokså normalt mange steder – særlig på sosiale medier og i kommentarfeltene hos enkelte medier.

Vi oversatte deler av Breiviks manifest til nynorsk, og tanken var først og fremst at vi skulle forsøke å få tekster derfra inn i de etablerte mediene, for å se om det er takhøyde for å slippe til konspirasjonsteorier og aggressive tekster om islam, feminisme, mainstream media og politisk korrekthet. Dette var temaene vi valgte ut, siden det er fire temaer som virker å være viktige for debattanter som befinner seg lengst ute på høyresiden. Det er også fire temaer det står mye om i Breiviks manifest. Vi valgte ut avsnitt hovedsaklig fra de tidlige kapitlene i manifestet, hvor slike temaer «diskuteres» mest. 

Utover i manifestet begynner det mest å handle om tempelriddere, våpen og annet som ikke er så vanlig i den politiske samtalen i dag.

Vi sendte korte leserinnlegg til henholdsvis Aftenposten, Dagbladet og Klassekampen, tre aviser med store debattflater, og som alle gav svar. Det var debattredaktørene selv som svarte. Og alle takket nei.

I tillegg sendte vi leserbrev om feminisme til avisene Fædrelandsvennen og Dagen, to publikasjoner vi hadde en viss forventning om at kunne publisere dem, men vi fikk aldri svar. På publiseringstidspunktet av episoden, var vi derfor ikke klar over at disse faktisk hadde trykket de innsendte leserinnleggene. Men det viste det seg altså at de hadde gjort.

Vi forsøkte også å få godkjent korte kommentarer i noen av de etablerte mediene, men fikk aldri noen godkjennelse.

For oss var det derfor aktuelt å teste ut Resett. Å sende leserbrev hit var ikke aktuelt fordi de har sine faste spaltister på redaksjonell plass. Vi valgte derfor å gå inn i kommentarfeltet i stedet. For at innleggene skulle passe inn i debattene, måtte vi imidlertid lete etter startpunkt i tekstene som gjorde at debattinnlegget så ut som det faktisk var et debattinnlegg. Derfor er det tilfeller hvor noen innlegg er korte og ser ganske «ufarlige» ut, siden de ikke inneholder lange resonnementer og forklaringer. Andre steder er kommentarene vi la ut, av lengre og mer utfyllende karakter.

Vi avslørte for Resett-redaktør Lurås hva vi hadde gjort fredag 15. mars om ettermiddagen. Noen timer tidligere våknet vi til nyheten om at en høyreekstrem terrorist hadde gjennomført et angrep på to moskeer på New Zealand. Terroristen var inspirert av Breivik, og hadde i likhet med ham skrevet et «politisk manifest».

I timene som fulgte den morgenen og formiddagen ble kommentarfeltet i Resett fylt med et vell av hatefulle og aggressive innlegg som forsvarte terroristen. Han ble blant annet kalt «motstandsmann». Denne praksisen fra Helge Lurås og Resett ble samme formiddag problematisert av blant annet Minerva ved Jan Arild Snoen og av nyhetsnettstedet Filter Nyheter, som laget sak om Resetts kommentarfelt.

Dette mener vi bekreftet at prosjekt vårt var relevant. Det som står av politisk innhold i manifestet er mildere enn det som virker å være en norm i kommentarfeltet på nettsteder som Resett.

I programmet som ble sendt 15. mars, så ser man at vi også tester ut deler av Breivik sitt manifest på to andre måter. Vi er ute på gaten og spør tilfeldige forbipasserende om de kunne tenke seg å bytte ut Ibsens sitater som står skrevet i bakken rundt Nationalteateret, med andre, mer moderne sitater. Disse sitatene var da også utdrag fra de samme delene av manifestet til Breivik. Den siste måten vi testet ut vår oversettelse av manifestet på, var at vi sendte det til en kjent norsk politiker, med spørsmål om vedkommende ville være interessert i å være lederen for den norske avdelingen av en ny, europeisk tenketank med ideologisk og politisk utgangspunkt i den nevnte oversettelsen. Vedkommende møtte opp til en samtale, men mer enn det kan vi ikke si på grunn av kildevernet.

Meningene i den oversatte delen av manifestet hører tradisjonelt og inntil meget nylig hjemme langt utenfor det vi forbinder med normal, parlamentarisk tradisjon i Norge. Men i dag er det endel som tyder på at disse meningene, syv og et halvt år etter terrorangrepet, har festet seg til vokabularet og tankegodset til enkelte norske politikere, samt i kommentarfelt og i sosiale medier.

Valget med å lage en figur og skrive anonymt er rett og slett fordi dette ikke kunne ha blitt gjort hvis vi hadde brukt våre faktiske identiteter. Dette er heller ikke et uvanlig grep i humor- og satiresammenheng. Som vi har forsøkt å forklare her, var det altså ikke bare Resett vi gjorde dette mot, men også store deler av pressenorge.